Død hånd

Handlingen har nerve fra første stund. Den skyter stadig fart.

BOK: Sverre Knudsens siste krimbok er vann på mølla for folk med tilløp til paranoia. Har du slike tilbøyeligheter, er du hermed advart. Eller kanskje nettopp ikke. Et flertall spenningsromaner nærer seg på vår skrekkblandede fascinasjon for følelsen av å være forfulgt.

Flukt og forfølgelse er arketypiske størrelser som fyller en stor plass i vårt underbevisste liv. Nettopp dette må være grunnen til at vi som lesere rives slik med. Gjennom lesningen opplever vi via en vikar det vi for vårt bare liv vil slippe å oppleve i virkeligheten.

Den marerittaktige forfølgelseshistorien starter på Bahamas-øyene. Her møter vi privatetterforsker Theo Mowinkel fra fjorårets Knudsen-roman. Allerede her i den andre romanen har forfatteren sendt sin seriefigur på frivillig pensjon. Men drømmen om et liv i fred og fordragelighet under Karibias sol blir fort knust.

Theo har knapt rukket å installere seg på hotellet før han møter en ung kvinne, Amanda Hox, som han for kort tid siden hadde en heftig flørt med i Oslo. Etter et møte mellom dem blir hun funnet død, og det lokale politi fatter straks mistanke til Theo.

På Bahamas blir Theo også kjent med en mystisk amerikansk dame ved navn Shannon. Når han tvinges under jorda, gjør han henne til sin fortrolige og reisekompanjong uten helt å vite om han kan stole på henne. Sammen drar de til New York og seinere til Oslo, der størsteparten av handlingen foregår. Her går han i skjul samtidig som han etterforsker drapet på Amanda etter oppdrag fra hennes eksentriske far.

Flere er ute etter Theo, og historien raser av sted langs stadig nye spor. Kan Theo løse mordgåten før han selv blir hanket inn? Motiv og drapsmann forblir en godt skjult hemmelighet til siste slutt - nesten, for Knudsen sørger for å legge ut noen spor underveis som kan lede den skarpsindige leser mot målet.

Boka skildrer et temmelig frynsete forretningsmiljø der flere også er aktive, i likhet med Amanda, i et lett identifiserbart parti til høyre i det politiske landskapet. Skildringen av dette partiet er imidlertid ikke av en slik art at Knudsen behøver å frykte noen injuriesøksmål fra den kanten.

Historien krydres i tillegg med velopplagte portretter av avdankede pønkertyper og med stadige referanser til gamle rockelåter. Forholdet mellom Theo og Shannon føyes fint inn i den øvrige handlingen. Det samme gjelder forholdet til den attenårige datteren. Språket er kontant og effektivt og står fint til den heseblesende handlingen.