Død manns siste vals

Fragmentarisk, men ikke uten høydepunkter.

CD: Elliott Smith ble på sett og vis grønsjgenerasjonens Nick Drake. En fyr som ikke hadde det så bra. En eks-punkrocker som laget emosjonelt intens og ofte rørende musikk med enkle virkemidler og en slående, beatlesk melodiøsitet. Som har inspirert og påvirket andre artister - deriblant en hel generasjon norske popmelankolikere - i stort omfang.

I motsetning til Drake, opplevde derimot Smith kommersiell anerkjennelse og et slags gjennombrudd i form av Oscar-nominasjonen i 1997 for låta «Miss Misery» fra «Good Will Hunting».

Hva dette og påfølgende forventningspress hadde å si for mannens dopmisbruk og mentale helse - jamfør Kurt Cobains kompliserte forhold til egen suksess - er ikke godt å si, men de uklare, for ikke å si konspirasjonsvennlige selvmord-eller-drap-omstendighetene rundt Smiths død av knivstikk for et år siden, vitner i hvert fall om en fyr som ikke hadde det bedre enn før.

«From A Basement On A Hill» er den obligatoriske post mortem -utgivelsen, og gjør for så vidt ikke skam på mannens ettermæle. Det ligger i slike albums natur at de oppleves som til dels ujevne, fragmentariske og skisseaktige. Her er både fullblods, småstøyete rocklåter - åpningslåta «Coast To Coast» , «Don't Go Down» viser Smith på visitt til sine punk/grønsjrøtter - og de lavmælte, nesten hviskende poplåtene som ble hans varemerke.

Vi får 15 låter av variabel tilknytningsvennlighet, hvor et akustisk «minialbum-inni-albumet» - de seks låtene fra sjettesporet «A Fond Farewell» til og med «The Last Hour» - utkrystalliserer seg som selve essensen - Elliott Smith på sitt mest såre, desperate og bittersøtladne, og kvalitativt i vater sammenliknet med tidligere bragder.

Det er slik han vil bli minnet både av sine største fans og av de med en mer flyktig tilnærming til hans musikk.

Og mens vi krysser fingrene for at Elliott Smith-katalogen ikke gror over av unødvendigheter slik Jeff Buckleys har gjort, imøteser vi likevel en kresent sammensatt samleplate, en hyllende musikalsk nekrolog over en flott artists flotteste øyeblikk.