Død og sex i Diktkammeret

Her er månedens dikt!

(Dagbladet.no): Juryen møttes 12. september og diskuterte seg gjennom en stor bunke dikt.

Påfallende var antall dikt som handlet om sykdom og død, de var mange, og flere var svært gode. Det kan dere lese dere til blant månedens finalistdikt, som følger under.

Likevel fantes også lystigere dikt, og et av disse har også funnet veien til dette knippet med månedens dikt.

Vi kommer tilbake med månedens poet.

--------------------------

Gravferdskonsulenten bærer kulturen på hendene (med hansker)

Jeg tar kisten ut av plasttrekket,

fjerner stroppene og beskyttelsesposen,

løfter lokket forsiktig av

Snart skal et menneske pakkes i hvitt

Vi triller liket inn i sorgens sceniske rom

foran bildet av den oppstandne Kristus

og skrur lokket igjen

Slik blir alle befridd fra kistens lukt

av formaldehyd

og nylonteppets frynsete kant under bretten,

fuktigheten som trekker inn

Skruene er dekorert med lyrer av plast.

De er presset i en form et sted i Sverige,

der en åker nå begynner å bli langsomt gul,

der et filmteam drikker sin formiddagskaffe:

Gud, här var det skönt att sitta

Vi stannar här ett tag

Av William Uth

----------------------

På avstand er alt stødig

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes mor

fikk diagnosen i dag

Jenta ble sendt hjem

like før store fri

Hun gikk langs fortauet,

klemte ranselreimene

mellom fingrene

Ble stående og se på

bygningsarbeiderne som

demonterte et stillas

Sorterte klemmer

koblinger og gjenger

i egne hauger

Hun kjente et rykk

i kroppen

det begynte rundt anklene

og spredte seg oppover

Av Solfrid Sanke

-------------------------------------

Vi husker litt

Den første var vel Livia

jeg husker det var lyd i a

ja himmelhøy oktavia

hver gang jeg hadde stav i a

Den andre var Jentofta

med kulelyn i hofta

ei datter av Frank-fløttmann

vi knulla rett på tofta

Den tredje het Alvia

hu la seg helst på sia

med pappilott i håret sitt

og leste poesia

Og enda er det mange fler

det tenker sikkert dere

så hender det som ofte skjer

vi husker ikke flere

Av Wildensvans

-------------------------------------

Jeg er Anna (Gemini-rev)

NOEN GODE VIL VASKE MEG HVIT

Som melk. Jeg brytes sakte i stykker. Jeg blir brukt. Ennå virker medisinene. Ennå virker medisinene som tak og vegger. Som tak og vegger som beskytter organene mot den svarte canservinden. Når tiden min stopper, vil noen gode vaske meg hvit. Jeg er Anna.

*

NAKEN

Øynene mine er ingen holdeplass. Legens blikk lander i blomstermønsteret midt på dynen. Legens frakk er et kapell. Utenfor skinner levende søle. Utenfor

*

KVELDEN ER EN HVIT KJOLE

Hun som snakker med øynene. Hun som vasker den blanke benken etter at patologen har gjort seg ferdig. Hun som samler opp legemsdeler til forskning og senker dem ned i medisinsk vin. Metallets glans. Lukten som en gul skygge av whisky mot hennes pustende fingre

Om kvelden er hun en hvit sommerkjole. Om kvelden fanger hun ekkoet av grønt liv

Hun som lukker journalene

Av carol11

-------------------------------------

Go to gate (r)

Gjenoppretter balansen

korrigerer for sidevind

jeg er i emballasjehovedstaden

noen har mistet overskriftene

jeg finner språk som andre har brukt

språk som ligger og hviler

klaterer ned til titusen fot

mottar instrukser fra kontroll

sentralen, du er klarert

jeg er klarert, du fester setebeltet

oksygenmaskene faller ikke ut

fra luken i taket over deg

du blåser deg ikke opp når du treffer vannet

pæren i lykten tennes ikke

skrur deg av

alle dine genetiske uttrykk

holder midtgangen fri for engangsbagasje

du er et engangsmenneske

sist sett som en pil

med en fløyte i munnen

lysende mot nødutgangen.

Av Seb To

-------------------------------------

I juryen sitter Kristian Rishøi, Niels Schia, Helge Torvund og Maria Børja.

GRAVPLASS: Trekors til minne for de som døde mens de forsøkte å krysse grensa mellom Øst- og Vest-Tyskland.