Død og sex

Debutroman med skremmende gode observasjoner fra sykehusmiljø.

BOK: Her gjelder det å holde seg frisk. Tidvis er det også direkte fornøyelig å lese Mjaalands debut «Unaturlig dødsfall meldes». Riktignok har hun bakgrunn som både anestesilege og kirurg, så presisjonsnivået i f.eks. operasjonsbeskrivelsene er naturlig nok høyere enn i gjengse legeromaners «Rekk meg kniven, søster». Men hun har også en evne til sosiale observasjoner som på sitt beste kan minne om en Tom Wolfe. Ikke fullt så ond, kanskje, men små hentydninger til kirurgguttas jaktpreferanser og griseforskning er effektive.

Hakkeorden

Beskrivelsene av hierarki og hakkeorden ved et universitetssykehus nordpå er også nifst gode. Å være kvinnelig kirurg i et slikt miljø, slik hovedpersonen Vera Wiehe er, virker ikke misunnelsesverdig:

«Med kvinnelige leger i sin alminnelighet er det annerledes. De passer ikke inn. De gnisser som sand i det velsmurte maskineriet og stiller det ritualiserte spillet i et ubehagelig forhistorisk lys. Retorikken kan Vera utenat og annerledesheten bærer hun som sin andre hud. Ikke sykepleier. Ikke (mannlig) lege.»

Det handler om å tildekke legetabber, begått under påvirkning av arroganse, storhetsvanvidd og det som verre er. Alltid finnes det syndebukker nedover på rangstigen; nyutdannede kvinnelige kirurger, ferske ut fra Urologen, er sårbare.

Kvinneblikk

Mjaaland er god når hun formidler nedenfra med kvinneblikk - dilemmaet ved å være attraktiv i et sexfiksert mannsmiljø og samtidig tilkjempe seg den nødvendige profesjonelle autoriteten blant kolleger som konkurrerer om de beste operasjonene, skjærer feil i pasientene og dolker hverandre i ryggen.

Dessuten begås det utrolig mye sex på dette sykehuset. Beskrivelsene av de truseløse tilstandene under kirurgfrakkene og de skjelmske blikkene over munnbindene blir litt i overkant for undertegnedes tålmodighet.

Bortsett fra disse longørene er «Unaturlig dødsfall meldes» både kjapp, underholdende og skremmende lesning.