Død på landet

Forutsigbar, rørende og kontroversiell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: For de aller fleste er kjøtt noe vi finner pakket i plast i kjøledisken på supermarkedet. Vi tenker knapt på at kyllingfilet eller entrecote er noe som en gang har vært del av en levende organisme. Det er denne fremmedgjøringen som danner bakteppet i «Emmas lykke», en tysk film som også byr på eksentriske figurer, romantikk, komedie, tristesse og barmhjertighetsdrap.

Emma bor alene på gård og slakter griser med kjærlig hånd og myke ord. Hun går i slagstøvler og møkkete forklekjoler og bruker en gammel moped som vibrator. Særlig lønnsomt er gårdsdriften ikke, kreditorene banker stadig hardere på porten. Inne i byen får bilselgeren Max vite at han har uhelbredelig kreft, og at det heller er snakk om uker, enn måneder. I et anfall av panikk stjeler han en bunke kontanter og en bil, kjører ut i natta og krasjer på tunet til Emma. Motsetninger tiltrekker hverandre, hans forfinede pertentlighet viser seg å være en ideell match for hennes jordnære direkthet. Hvis du tenker at dette høres ut som noe som kunne skjedd i en Almodóvar film, er du ikke aleneo. Selv om han lykkes godt på vei med å blande snurrig humor med tragedie, er tyske Sven Taddicken ikke helt på nivå med sin spanske kollega.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer