Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Corona-viruset

Døde Dr. Li ble et levende bevis

Den kinesiske legen Li Wenliang er mye farligere for de kinesiske lederne som død enn som en levende varsler. Det var en frykt- og taushets-kultur som spredde døds-viruset.

DØDE: Wuhan-legen Li Wenliang varslet om corona-viruset før nyttår. Han ble selv smittet og døde 6.februar. Foto: skjermdump CNN/Li Wenliang. Video: CNN, AFPTV, CCTV, WEIBO - Klipp: Per Ervland Vis mer
Kommentar

Legen Li Wenliang var en av de første som jobbet med pasienter smittet av corona-viruset i Wuhan. 30. desember, på et lukket forum på nettet for tidligere med-studenter på medisin-studiet, advarte han om det mystiske viruset som han mente stammet fra et marked der man solgte levende dyr, og ba folk i forumet dele informasjon, for å finne ut mer. For denne posten ble Dr. Li noen dager etter innkalt til politiet. Der fikk han følgende beskjed:

- Hvis du fortsetter å være et stabeist, hvis du ikke viser anger, og fortsetter med din ulovlige aktivitet, vil du bli bragt for retten.

Li Wenliang var ikke engang egentlig noen varsler. Han var en lege som ville dele og samle informasjon fra kolleger, for å forsøke å finne ut hva som var i ferd med å skje i hans by. For dette ble han straffet. Det var det kommunistiske byråkratiets umiddelbare og selvfølgelige refleks som slo til. Det var en frykt- og hemmelighets-kultur som viste sitt ansikt, slik det er i totalitære samfunn, som har krav om kadaver-disiplin som ett av sine varemerker.

Noen daget etter at Dr. Li var hos politiet, ble han smittet av viruset. Den 34 år gamle legen døde 6. februar, og ble mye farligere for myndighetene enn han var som en lege som tok sine pasienter på alvor. Hans sak viste nemlig for all verden at myndighetene i Wuhan i de første ukene da corona-viruset spredde seg, ikke tok viruset på alvor. Det fikk fatale konsekvenser.

Derfor er viruset også i ferd med å bli også et politisk virus. Og hvordan behandler man det? Med aktsomhet og respekt, viser det seg. I hvert fall i første omgang. Det tillates nå en lite karakteristisk åpenhet om sykdommen på nettet. Grunnen er åpenbart at myndighetene vil slippe ut litt politisk damp. Man har også en syndebukk, nemlig de lokale myndighetene i Wuhan. Før han døde etterlot Li seg en setning i et intervju. Der sa han talende:

- Jeg mener det bør være mer enn én stemme i et friskt samfunn.

Og så dukker en annen stemme opp, en virkelig varsler, en såkalt borger-journalist som har rapportert fra sykehus, og fra dagliglivet i Wuhan, om hvordan livet under corona-viruset faktisk er. Chen Qiushi, en menneskerettighetsaktivist, ble en viktig stemme med sine video-rapporter som ble publisert på sosiale medier, som han har publisert siden 23. januar. I en video publisert 30. januar viser Chen sykehus fulle av syke mennesker med ansiktsmasker, mange av dem plassert i korridoren. I en video er det ei kvinne med armen rundt en død mann i rullestol. Hun prøver å få noen til å ta den avdøde bort.

Men å si at Chen dukket opp er egentlig misvisende. For poenget er at han plutselig ble borte, og det samme gjorde hans reportasjer som i sitt åpne vesen var kritiske. Han snakket med leger og pasienter, og har 200, 000. følgere på Twitter og 400,000 på Youtube. Men siden torsdag har Chen ikke vært sett. Mange frykter at han er tatt hånd om av myndighetene, og Chens mor etterlyser sønnen på nettet. For hva har skjedd med Chen? Mange frykter med god grunn det verste.

I en intern ordre fra 2013 til kommunistpartiets kadre, kjent som Dokument nr. 9, understrekes det hvordan parti-kadre skal ta hånd om undergravende virksomhet. Denne virksomheten inkluderer selvsagt vestlig inspirert forståelse av pressefrihet og menneskerettighetenes «universelle verdier». Og den inkluderer sivile rettigheter og borgernes deltakelse. Dr. Li er altså direkte rammet at ediktet fra partiets ledelse, fordi han begynte en dialog med kolleger som ikke på forhånd var godkjent av hans overordnede. Hans «forbrytelse» var dermed i utgangspunktet klar.

Og myndighetene hadde etter sedvanen rett til å kreve hans «anger», og dra ham for retten. Men corona-viruset har skapt en - enn så lenge - også politisk unntakstilstand i Kina. Og hvor fører det oss? Om ikke til den absolutt upassende, men - i denne sammenhengen - helt presise erkjennelsen, i ordtaket:

- Den som lever får se.