Kronikk: Påskemorgen

Døde Jesus på korset?

Det er ikke slik at troen på oppstandelse fører til gudstro, derimot kan gudstro føre til tro på oppstandelse og andre mirakler. Også når det finnes naturlige forklaringer, som her.

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det er ikke mye vi kan vite helt sikkert om Jesus. De fire evangelienes beretninger spriker på en lang rekke punkter, både i skildringen av påskedramaet og tidligere begivenheter. Blant seriøse forskere er det bred enighet om at de ble skrevet først flere tiår etter det som skjedde, av folk som ikke var til stede, som ikke hadde møtt noen som var det, og som dessuten hadde et annet språk enn dem. Ja, som til og med hadde en annen religion enn dem, ettersom den jødiske sekten Jesus hadde stiftet, i mellomtida hadde utviklet seg til kristendom.

FORFATTER: Ronnie Johanson.
FORFATTER: Ronnie Johanson. Vis mer

Blant det vi kan anse som helt sikkert, er at Jesus ble korsfestet. For hvorfor skulle hans tidligste tilhengere ha diktet opp en slik skjebne for sin Messias? At han skulle bli henrettet, var stikk i strid med det de og mange andre jøder forventet av denne skikkelsen: Messias skulle gjenopprette storhetstida og bli konge i Israel.

Etter at Jesus var blitt korsfestet, var disiplene for frafalne å regne. Noe må ha skjedd som fikk dem til å tro at han hadde stått opp fra de døde. Han var Messias likevel, og ville snart komme tilbake og grunnlegge Guds rike.

Skal man ta seriøst en påstand om at det har skjedd noe overnaturlig, er et rimelig krav at det ikke finnes en naturlig forklaring. Skal religion være et unntak? Det finnes minst ti mulige forklaringer på den påståtte oppstandelsen (og én umulig). Her er det bare plass til å nevne noen få av dem.

Mest sannsynlig er hallusinasjonshypotesen: Enkelte av disiplene syntes de så en levende Jesus etter at han var død og begravet. Først ut var Maria Magdalena; henne hadde Jesus drevet sju onde ånder ut av. I våre dager ville vi nok snarere ha kalt henne psykisk ustabil.

Seinere kan også apostelen Peter ha fått hallusinasjoner av den døde, noe som ikke er uvanlig ved sorgarbeid − særlig når det forvanskes av uventet dødsfall, skyldfølelse og avhengighet av avdøde. Deretter har historiene utviklet seg og blitt til dem vi finner i nytestamentet.

En annen, ikke usannsynlig forklaring er den som er fremmet av en gruppe amerikanske forskere, med John Dominic Crossan i spissen: Disiplene visste bare at Jesus var korsfestet, men ikke hvor det var blitt av liket. I sin fortvilelse lette de i Skriften (det som seinere ble Det gamle testamente) etter en forklaring på alt som var skjedd. Der fant de en del skriftsteder som de tolket som profetier om sin henrettede leder. Dette ble etter hvert utbygd til en sammenhengende og detaljert beretning om død og oppstandelse, og slik ble profetiene til «historie».

SENTRUM FOR DE ETRE STORE: Jerusalen, med Klippemosken og Klagemoren, er sentrum for de tre store religionene. I påsken valfarter de kristne til byen og til Via Dolorosa. Foto: NTB Scanpix
SENTRUM FOR DE ETRE STORE: Jerusalen, med Klippemosken og Klagemoren, er sentrum for de tre store religionene. I påsken valfarter de kristne til byen og til Via Dolorosa. Foto: NTB Scanpix Vis mer

En tredje mulighet er at Jesus faktisk kan ha overlevd korsfestelsen. Pontius Pilatus ble nemlig forbauset da han hørte at Jesus var død etter bare seks timer på korset, ifølge evangelisten Markus. Normalt levde de korsfestede i minst et par døgn, selv om de ble pisket på forhånd. Den jødiske historikeren Josefus, som gikk i romersk tjeneste, kan berette om en korsfestet han kjente som overlevde fordi han fikk lov å ta ham ned.

Mannen som brakte Pilatus dødsbudskapet og fikk lov å ta Jesus ned, het Josef fra Arimatea. Og hvem var så han? Johannesevangeliet har lenge vært regnet som lite pålitelig, men nyere forskning regner med at enkelte deler av det kan ha historiske røtter. Og ifølge evangelisten Johannes var Josef en hemmelig disippel av Jesus. Videre var han medlem av jødenes råd Sanhedrin, ifølge både Markus og Lukas.

Det var Sanhedrin som hadde besluttet å arrestere Jesus. Skal vi tro evangeliene, har vi da følgende situasjon: En hemmelig disippel kjenner til at Jesus vil bli arrestert, og at en forræder har tilbudt seg å bistå. Er det i så fall mulig å tenke seg annet enn at han har ønsket å advare Jesus?

Dette kan forklare hvordan Jesus kunne vite på forhånd at han ville bli anholdt, og hvem forræderen var. Men hvorfor stakk han ikke bare av?

Han kan kanskje ha søkt martyrdøden, eller han kan ha regnet med å bli løslatt igjen. I så fall kan han og Josef ha lagt en plan B i tilfelle dødsdom. Kanskje spilte han død etter seks timer, eller ble dopet av eddik med droger i. For syns skyld ble så Jesus lagt i en klippegrav av Josef eller hans medhjelpere. Vakter satte myndighetene ut først neste morgen, men da var nok fuglen alt fløyet.

En mulighet er at disiplene etter et par dager oppdaget at graven var tom, og at dette alene var grunnlaget for ryktene om oppstandelse. Liket kan ha vært flyttet fra en midlertidig grav. Men dersom Jesus overlevde, kan Peter og andre ha truffet ham. Deretter forsvinner han fra historiens søkelys. Det verserer påstander om at han gikk i landflyktighet til Kashmir eller annetsteds, men disse tåler ikke kritisk gransking.

Uansett fikk historiene om at Jesus var oppstanden, tid til å utvikle seg i flere tiår inntil ulike versjoner havnet i hvert sitt evangelium.

Bare ett eksempel på de mange uoverensstemmelsene: Hos Lukas går Maria Magdalena til graven søndag morgen, og oppdager at steinen foran inngangen er rullet til side. Hos Matteus går Maria Magdalena til graven og får se en engel som ruller steinen til side. Minst en av de to evangelistene tar altså feil på et så sentralt punkt som oppdagelsen av den tomme grav.

Forskere flest har sett helt bort fra at den korsfestede kan ha overlevd, noe som kan skyldes overdreven respekt for Jesus selv blant ateister.

Av nyere jesusforskere holder visstnok to tredeler på oppstandelse som den beste forklaring på det som skal ha skjedd. Hvilket neppe er uten sammenheng med deres religiøse overbevisning. Oppstandelsen lar seg ikke sannsynliggjøre uten å ha eksistensen av en allmektig gud som premiss.

Det er ikke slik at troen på oppstandelse fører til gudstro, derimot kan gudstro føre til tro på oppstandelse og andre mirakler. Også når det finnes naturlige forklaringer, som her. Så svaret var nok gitt på forhånd av psykologiske grunner, og det er alltid et dårlig utgangspunkt for forskning.

Heller ikke jeg vil hevde at Jesus overlevde; bare at det ikke er umulig. Men at et lik blir levende igjen, det er umulig.

Forfatteren Ronnie Johanson ga i fjor ut boka «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier», som i hovedsak bygger på de siste tretti års akademiske forskning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.