Dødelig arvestoff

Legene kan i dag finne kreftgener ved å analysere blodet. Men vil vi egentlig vite om vi har høy risiko for å få kreft?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Grethe Olsen fikk vite at hun ikke bærer på det dødelige kreftgenet som tok livet av hennes mor og bestemor. Det ble happy end på kontoret til overlege Pål Møller ved Radiumhospitalet og på programmet «Dokument 2». Selv om legen ville sjekke andre funn i gentesten for mulig kreftrisiko, gikk hovedpersonen i Anne Kvadsheims dokumentar lykkelig ut i Oslos gater.

Programmet var en enkel, lavmælt og forståelig fortelling om hva gener og genforskning kan bety for hver enkelt av oss. Vi møtte kvinner fra en Rogalands-familie sterkt overrepresentert på statistikken over bryst- og eggstokkreft. Enkle og levende samtaler med mor og datter på vei inn til cellegiftkur, og med Grethe Olsen som ville teste om hun selv eller hennes etterkommere bar på den samme genetiske feilen.

Visshet

Ved en enkel blodprøve kan legene i dag finne det aggressive kreftgenet gjennom å analysere en alminnelig blodprøve. Spørsmålet er om vi vil vite at vi har høy risiko for å få kreft. Og om helsevesenet kan gjøre noe for dem som blir testet og opplever at de befinner seg i en slik høyrisikogruppe. Overlege Møller framsto som en praktisk forsker og medisiner som vil benytte den kunnskapen som er tilgjengelig for å redde mennesker før det er for seint. Selv om vi neppe har noen garanti for at helsevesenet virkelig vil være der og foreta de hyppige undersøkelsene som må til for å redde ellers friske mennesker med stor kreftrisiko. Men dokumentaren tok også opp motforestillingene, og lege og sosialantropolog Ida Hydle var blant dem som ikke ville vite om hun bar på et dødelig kreftgen. Selv om også hennes mor døde av kreft. Fordi hun hadde sett at angsten i seg selv etter en positiv gentest hadde gjort folk uføre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer