Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpixVis mer

Barentshavet:

Døden i Excel-arkene

Hvorfor ødela vi kloden? Vel, kjære barn: Vi gjorde en feil i våre Excel-ark.

Meninger

Spaltist

Eivind Trædal

er førstekandidat for De Grønne i Aust-Agder til Stortingsvalget. Han er en av politikerne som er spaltist for Dagbladet denne valgkampen, og representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

Valgkampens mest sjokkerende sak kom seint, i et lite fagblad som sjelden vinner «lik og del»-kampen på sosiale medier. Men dagens nyhet har spredd seg med rekordfart: Teknisk Ukeblad avslørte at Stortinget åpna for oljeutvinning i Arktis på grunnlag av en banal feil i et Excel-ark.

Gevinsten i form av olje og gass ble plutselig dobbelt så høy som den skulle være, fordi summen av all utvinning fram mot 2050 hadde havna i kolonnen for utvinning i 2050.

Dermed ble oljegevinsten 130 milliarder kroner større på papiret enn i virkeligheten, og det ble mer attraktivt for Stortinget å støtte åpninga, selv om havforskerne og klimaforskerne lenge har advart mot å bore etter mer olje i nord, der vi allerde ser de mest ekstreme utfallene av global oppvarming.

Dette skjedde under en rødgrønn regjering, og både Ap, Sp og SV var med på gigant-tabben. Medlem av energi- og miljøkomiteen Kjell Ingolf Ropstad fra KrF hevder denne regnefeilen kan ha vært avgjørende for utfallet av saken. Nå viser det seg at oljeutvinningen kan være ulønnsom.

Vi har alle gjort noen små tabber i tabeller, men få av oss har gjort en regnefeil som kan ha kosta samfunnet titalls milliarder i feilinvesteringer, og satt uerstattelige fiskeressurser på spill. Men dessverre er regnefeil vanligere enn vi skulle tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For eksempel er verdien av norsk mangfoldig natur er sjelden tatt med i samfunnsregnskapet. Den blir systematisk undervurdert når utbyggere ønsker å spise nok en liten bit av våre gjenværende urskoger, vassdrag eller uberørt kystlinje. 85 prosent av søknadene om å bygge i områder med byggerestriksjoner blir innvilga lokalt. Det lønner seg ikke i lengden, men regnskapet går opp - fordi vi regner feil.

Enda verre står det til med klimaregnskapet. Den reelle prisen for ødeleggelsene fra klimaendringer, finnes ikke noe sted i budsjettene. Allerede i 2006 kunne økonomen Richard Stern fastslå at prisen for klimaødeleggelse vil bli langt høyere enn prisen for å stoppe dem. Han hadde fått i oppdrag av britiske myndigheter å undersøke saken. Men stadig er kostnadene for kraftigere orkaner, skogbranner, havstigning og tørke borte fra budsjettene.

Men regninga kommer - når forsikringsbransjen og privatpersoner må bruke utallige milliarder på å reparere skadene etter ekstremvær. Klimaforskerne bekrefter nå at de enorme orkanene i Karibia har blitt sterkere på grunn av global oppvarming. Kostnadene for å reparere samfunnene på steder som Puerto Rico, Houston og Florida kan regnes i billioner.

For ikke å snakke om de hundrevis av millioner av mennesker som må flytte. To milliarder bor i dag i områder som kan bli spist av havet, og 200 millioner kan bli drevet på flukt allerede i 2050. Utgiftene vil bli enorme, men kostnadene er ikke skrevet ned noen steder.

Samfunnet bruker feil regnestykker. Og vi fortsetter å feilberegne. Vi forsøker å skrive av kostandene vi påfører oss selv og framtidige generasjoner ved å ødelegge naturen, fylle havet med plast og atmosfæren med klimagasser, men moder natur har ingen gunstige avskrivningsregler. Våre barn og barnebarn vil få en enorm baksmell.

Hvorfor ødela vi kloden? Vel, kjære barn: Vi gjorde en feil i våre Excel-ark. Vi trodde forbruket kunne vokse opp i himmelen. Vi trodde oljefesten aldri skulle ta slutt. Vi trodde naturen kunne reparere alle sår. Vi trodde vi kunne leve uten reint vann, fruktbar jord, levende hav og et stabilt klima.

Det er mulig å rette opp disse dødelige regnefeilene. Allerede i 2013 kom en offentlig utredning av naturens verdi i kroner og øre. Og i Oslo har Miljøpartiet De Grønne sikret at kommunen har et klimabudsjett, så vi vet konsekvensene av våre beslutninger for kloden. Da Venstre og KrF foreslo å gjøre det samme i Statsbudsjettet, ble ideen latterliggjort av Finansdepartementet.

Etter valget kan vi få en ny sjanse til å innføre realistiske regnestykker. Vi kan ikke fortsette å styre samfunnet basert på blind oljeoptimisme, og uten å forstå prisen for å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Våre barns framtid er for viktige til å falle utenfor Excel-arket.