Døden i Kongo

Ingress

Meninger

Søndag døde Tjostolv Moland (32) i Ndolo-fengselet i Kinshasa. Det var kameraten Joshua French som fant ham død. For Molands familie og venner er dødsfallet en stor tragedie. De bebreider de norske myndighetene for ikke å ha gjort mer for å få de to nordmennene ut av Kongo. Målet har vært at de skulle overføres til soning i Norge, men det har ikke vært synlig framdrift i planene.

Den personlige tragedien er en påminnelse til alle nordmenn om at de ved alle reiser befinner seg under vertslandets jurisdiksjon. Nordmenn vil ikke bli tiltalt og dømt etter norske lover. Rettergangen vil ikke foregå etter norsk standard. Blir besøkende dømt, vil de ikke sone under norske forhold. Endringer av soningsforhold bestemmes av det fremmede landet, ikke Norge.

Uavhengig av skyldspørsmålet er det klart at Moland og French er dømt i et rettssystem som mangler legitimitet. Etterforskningen var svært mangelfull, rettssaken var i våre øyne en parodi. Dette gjelder alle dommer som felles i Kongo, ikke bare når nordmenn dømmes. På den årlige oversikten over «Failed States» i tidsskriftet Foreign Policy kommer Kongo på andreplass, bare slått av Somalia.

Men når norske myndigheter skal forhandle med Kongo er det ikke et godt argument at dommen mangler legitimitet. Så lenge norske myndigheter ikke er villig til å bidra med det som trengs for å smøre framdriften, blir ikke engang formelle brev besvart. Utenriksdepartementet har selvsagt ikke makt til å endre kongolesisk praksis.

Kongo er et korrupt land. Men dersom norske myndigheter hadde gått med på å betale det som skulle til for å få Moland og French hjem til Norge, ville de sette sikkerheten i fare for alle nordmenn som i framtida reiser i liknende land. Norske statsborgere på besøk i korrupte eller lovløse land ville få økt markedsverdi. De ville kunne bli en handelsvare. Derfor krever slike saker stille diplomati. Det kan være vanskelig å skille dette fra ren stillstand. Og i mellomtida er ikke Tjostolv Moland lenger i live.

Tjostolv Molands familie har rett på vår fulle medlidenhet. Det er lett å sette seg inn i deres sinne. Det er likevel viktig å forstå at det ikke er veldig mye enklere for norske myndigheter å forholde seg til Kongo, enn det har vært for fangenes advokater og familie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.