Døden på dansegulvet

I dag det påtagelig stille omkring farene ved hasj og marihuana i norsk virkelighet. Blir det like stille omkring ecstasy om 15- 20 år? spør Kyrre Lekve.

DET AMERIKANSKE NATIONAL Institute on Drug Abuse har gitt ut postkort med hjernescanbilder der en lysende, frisk hjerne er vist ved siden av en «hjerne etter ecstasy». Fra Dagbladets forsider vet vi at unge mennesker har dødd av ecstasy. Både helsepersonell, politikere og politi ruller fram tungt skyts for å bekjempe bruken. Ingenting ser ut til å hjelpe. Biologer og psykologer rykker nå ut og advarer mot skremselspropaganda. Kanskje vi igjen har ropt «ulv»?

Ecstasy er farlig, og det er på ingen måte tilrådelig å bruke det. Problemet i norsk (og internasjonal) debatt er at vi ikke helt vet hvor farlig. I mangel av slik kunnskap har det i norsk offentlighet blitt skapt et bilde av ecstasy som er egnet til å skremme vannet av foreldregenerasjonen, mens det frister ungdom til å prøve stoffet. Samfunnets bilde av ecstasy handler om død, sex og lykke. Det er ikke sant - men det selger.

Mens foreldregenerasjonen tror på, og videreformidler mytene om ulovlige rusmidler, vet enhver tenåring med et minimum av historisk kunnskap at «de voksne» lyver. For ikke altfor lenge siden var det hasj som var den sikre veien til fortapelsen: Prøvde du hasj, ble vi fortalt, var ikke veien lang til heroinmisbruk og elendighet. I dag er det påtagelig stille omkring farene ved hasj og marihuana i norsk virkelighet. Blir det like stille omkring ecstasy om 15- 20 år? Er det slik at den offentlige oppmerksomheten omkring ecstasy først og fremst speiler voksensamfunnets angst og dobbeltmoral, og ikke har noen virkelig basis i biologiske effekter av stoffet?

EN AVGJØRENDE FORSKJELL mellom ecstasy og hasj er at det er mulig å dø av én dose ecstasy. En pille kan inneholde stoffer som i verste fall kan fremkalle en akutt reaksjon med døden til følge. Ved en fatal kombinasjon av varme, væsketap og svekket allmenntilstand kan også moderate brukerdoser av «normal» ecstasy føre til dødsfall. Risikoen for å omkomme av ecstasy på dansegulvet er likevel mindre enn for å omkomme i alpinanlegget. Dødsfaren er tilstrekkelig til å skremme foreldregenerasjonen, men ikke stor nok til å avskrekke mulige brukere. Tvert imot. At unge mennesker tiltrekkes av fare og leker med døden, er verken nytt eller uvanlig. Unge gutters kjøreatferd med bil er en parallell.

Sammen med døden går fristelsen. Ecstasy beskrives som så fantastisk at det nærmer seg det uimotståelige. Rusopplevelsen beskrives som en intens lykkefølelse og har gjentatte ganger blitt koblet til økt seksuell følelse og utfoldelse. Ecstasy skal også gi avhengighet, spesielt «psykologisk» avhengighet. Da blir det vanskelig å holde barn og ungdom borte. Å ikke kunne kontrollere ungene skremmer de voksne. For ungdom virker det lokkende og spennende.

Mens amerikanske myndigheter og mange medier sprer skremselspropaganda, dukker det i økende grad opp faglig kritikk mot overdrivelsene. Det amerikanske New Scientist har gjennomgått tilgjengelige forskningsresultater. Ifølge New Scientist er det ikke klare vitenskapelige funn som rettferdiggjør paniske reaksjoner eller spesielt strenge straffereaksjoner. Det ser ut til å være en rimelig grad av enighet om at ecstasy påvirker systemet som involverer transport av serotonin i hjernen. Dette er den samme virkningen som er kjent fra amfetamin. Brukerne blir oppstemte og får en følelse av å ha masse energi.

I STORBRITANNIA , som er på topp i ecstasybruk, fikk ecstasy ansvaret for 27 av 1284 akutte dødsfall relatert til giftstoffer i år 2000, milelangt bak heroin (rundt 550 dødsfall) og alkohol (rundt 350 dødsfall - i tillegg knyttes 50000 ikke-akutte dødsfall til alkohol årlig). Av de 27 ofrene som ses i sammenheng med ecstasy, hadde 19 andre giftstoffer i kroppen, noe som ytterligere kompliserer sammenhengen.

Det er ikke vanskelig å beskytte seg mot døden på dansegulvet. Ifølge ekspertene må «raverne» drikke en halv liter vann (tilsatt salt) per time mens dansen pågår. Det kan være en større sikkerhetsgevinst å hente på å gi ungdom vann enn enda mer innsats for å øke beslagene.

FALSK ECSTASY er en fare. En del produsenter av ecstasy tar snarveier og bytter ut enkelte ingredienser med nært beslektede stoffer. Disse nye stoffene kan gi svakere eller langsommere rusopplevelse, mens de har like mange bivirkninger. Resultatet kan bli at brukere tar mer piller og dermed blir mer utsatt for uttørking og heteslag. Kanskje noen (Rusmiddeldirektoratet? Kripos?) bør publisere pålitelig informasjon om pillene som fins der ute: store, fine fargebilder som viser hvilke piller som inneholder ecstasy og hvilke som inneholder andre ting. Dette gjøres allerede i Nederland (selvfølgelig).

Folk som har greie på psykiatri, påstår at ecstasy fører til økt frekvens av psykiatriske lidelser. Det er vist at lange nervefibre involvert i serotonintransport forvitrer og erstattes av kortere, mer forgrenete systemer. Dette kan tyde på permanente skader på hjernen. Likevel har ikke de biologiske funnene vært dramatiske. Ecstasybrukere ser ut til å gjøre det dårligere på en del tester (innlæring av nye ord og hukommelse), mens de muligens gjør det bedre på andre (romfølelse). Innen forskningsfeltet er det stor bevissthet om at det er vanskelig å skille effektene av ecstasy fra effekter av blandingsmisbruk. I en undersøkelse som tok hensyn til dette, var det ikke mulig å finne en effekt av ecstasy uavhengig av effekten av cannabis.

ETTER HVERT SOM det er blitt forsket på ecstasy, minner stoffet mer og mer om et «normalt» narkotikum: Det gir en sterk rusopplevelse. De fleste opplever rusen som positiv, men ganske mange opplever ingen oppstemthet. (Heller ikke alle opplever noen økt seksuell følelse, og ofte får ecstasybruk negative følger for sexlivet.) Stoffet gir skadevirkninger. Skadevirkningene øker med mengde og frekvens, og det øker med blandingsmisbruk (sigaretter skaper en viktig tilleggsrisiko!). Dette burde ikke overraske noen.

Hjernen din forsvinner ikke om du bruker ecstasy. Bildene av hjernene National Institute on Drug Abuse bruker i sitt materiale, er ikke representative. Det fins «ecstasyhjerner» som både ser bedre ut og virker bedre enn «friske hjerner». Menneskets mentale evner er preget av voldsom variasjon: Det er vanskelig å skille narkotiske stoffers virkning fra forventet forskjell mellom mennesker.

SPØRSMÅLET ER hva storsamfunnet skal si til sine medlemmer. Psykiatere og psykologer har nylig rykket ut i The Psychologist. De advarer om at det å fortelle den «kjemiske generasjon» at de har hjerneskader når dette ikke kan bevises, skaper et helseproblem i seg selv. Ifølge tidsskriftet for den amerikanske medisinske unionen (JAMA) tar også flere uavhengige amerikanske forskere til orde for realistiske budskap fra myndighetene om ecstasy. Bare da vil det være mulig å informere om de skadevirkningene forskerne faktisk kan bli enige om.

Det tradisjonelle syn i Norge (justisministrer og politi) er at dersom det fins en mulighet for at et rusmiddel er farlig, så bør det tyngste skytset rulles fram; vi kan ikke ta sjansen på enda et rusmiddel her til lands. Kanskje. Det er muligens like sannsynlig at skremselspropaganda fører til mystifisering og økt spenning knyttet til bruken. Det vil også gjøre det vanskeligere for opinionsskaperne i aldersgruppen å promotere en rusfri hverdag. Deres argumenter vil bli knyttet opp til et voksensamfunn som ikke snakker sant. Vi vet at de fleste ikke begynte å bruke heroin selv om de prøvde hasj; vi vet at de aller fleste som prøver ecstasy, verken får permanente skader eller avhengighet.

Et apropos: I denne kronikken snakkes det om «ecstasy». Det egentlige navnet på stoffet er metylendioksymetamfetamin, forkortet MDMA. Ordet «ecstasy» er et gedigent salgstriks funnet på av en MDMA-produsent en gang på 80-tallet. Sammen med overskrifter som «sex-dop» har MDMA oppnådd en status som ikke er fortjent. Kanskje vi skal hjelpe stoffet ut av rampelyset?