Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Døden på vent i verdens slumstrøk

Her hjemme fokuserer vi selvfølgelig våre egen coronakrise. Men fattige land står trolig overfor en langt verre katastrofe

TAR INGEN SJANSER: En arbeidsløs sørafrikansk søppelsamler i ett av Johannesburgs slumstrøk beskytter seg så godt han kan. Foto: Kim Ludbrook/EPA/NTB/Scanpix
TAR INGEN SJANSER: En arbeidsløs sørafrikansk søppelsamler i ett av Johannesburgs slumstrøk beskytter seg så godt han kan. Foto: Kim Ludbrook/EPA/NTB/Scanpix Vis mer
Kommentar

I går kom meldingen det er en ekstra grunn til å bekymre seg for: I Gaza er to palestinere smittet av coronaviruset.

Gaza, med sine rundt to millioner innbyggere, er et av verdens tettest befolkede områder med en helsetjeneste, infrastruktur og økonomi på et katastrofalt lavmål. Isolert fra omverdenen gjennom Israels okkupasjonspolitikk skulle området i utgangspunktet være fritt for smittefare, men de to som har fått påvist Covid 19 kom fra Pakistan via Egypt.

MADRID: Det jobbes nå for å sette opp et alternativt sykehus med plass til over 5000 pasienter. Video: AP / Bilder: Scanpix Vis mer

Har smitten først kommet til områder som Gaza, kan det blir ytterst vanskelig å stoppe den. Israel, der det inntil i går var registrert rundt ett tusen coronatilfeller, har foreløpig gitt 200 enheter med testutstyr til helsemyndighetene i Gaza og har antydet at mer kan komme. Nå gjelder det at også FN og andre trår til i større grad enn hittil.

Men Gaza er ikke det eneste stedet i verden der coronapandemien kan føre til langt større katastrofer enn de fleste land i Vesten står overfor. Dette er et tema som stort sett har druknet i hjemlige dystre tall og enda dystrere spådommer.

Mer enn 800 millioner mennesker i verden har ikke tilgang på rent vann. Man kan bare tenke seg hvilken smitterisiko dette medfører. En rekke land har enorm mangel på leger, medisiner, sjukehusutstyr og ikke minst akuttplasser og testutstyr for coronavirus. I en rekke landsbyer i den såkalte tredje verden, vil det ikke være noen hjelp å få i landsbyer og lite å hente i byer.

Afrika er spesielt utsatt. Fra før av har en rekke land i denne verdensdelen andre smittsomme sjukdommer og epidemier å slite med. Bare halvparten av Afrikas befolkning har tilgang til moderne legetjenester. Mange land har ikke kommet seg på fote etter ebola-utbruddet i 2014. I tillegg kommer det ekstremt høye antallet hiv-tilfeller, spesielt i Sør-Afrika, med 7,7 millioner smittede. Her er det snakk om mange som overhodet ikke har immunforsvar til å overleve et coronaangrep.

Og som om ikke dette er nok er millioner av flyktninger i høyrisikosonen.

Flyktninger vil også være svært utsatt i Midtøsten. Krigene i Syria, Irak, Libya og Jemen har drevet mange millioner på flukt. De er allerede fysisk og psykisk svekket, og mange lever i leire og områder der det verken fins leger eller medisinsk utstyr. Man kan bare tenke seg resultatet når smitten brer seg til slike steder. I Libanon, som er på randen av konkurs, har de fleste av landets 1,5 millioner syriske flyktninger ingen rett til helsetjenester.

To tredeler av Latin-Amerikas befolkning lever i fattigdom. Spesielt utsatt er Venezuela der det fra før av er kaos blant annet når det gjelder helsetjenester og infrastruktur.

De fleste utviklingsland har satt i gang omfattende tiltak i forbindelse med coronapandemien, men det er trolig på langt nær nok. De har heller ikke de ressursene som trengs.

Fattigdom fører ikke alltid til dugnadsånd og solidaritet. I Sudan, der grensene er stengt og matvareprisene er steget til himmels, er apotekhyllene tømt for medisiner. De er kjøpt opp og selges på svartebørs på gata. Mangel på kommunikasjon er også et problem selv i disse moderne tider, der de fleste har tilgang til sosiale medier. TV-stasjonen Al Jazeera intervjuet forleden en av de titusener av uteliggere i Indias hovedstad New Delhi. Han og en rekke av hans lidelsesfeller har overhodet ikke hørt om coronaviruset.

India har satt i gang en rekke tiltak mot viruset, men inntil torsdag var bare 14 175 mennesker i landet testet – av en befolkning på nesten 1,4 milliarder.

Mangel på testing er trolig en av årsakene til at land i den tredje verden hittil har rapportert om få coronasmittede. Hvor store mørketallene er, vet man ikke.

Mens vi her hjemme er opptatt av økonomisk kompensasjon for inntektsfrafall, både i bedrifter og blant arbeidere, er dette en velferdsluksus de fleste i den tredje verden kan se langt etter. Og så lenge mange fattige må arbeide for å overleve, vil det også bli langt vanskeligere å stanse smitte.

Men det er heldigvis noen få lyspunkter. I Afghanistan har Taliban-krigerne innsett at det trengs helsearbeidere. Derfor har de nå gjort det klart at de vil samarbeide med dem – i stedet for å drepe dem. Og i Libya, der titusener må ligge i dekningsrom på grunn av krigshandlingene, har partene i borgerkrigen erklært våpenhvile som følge av coronaviruset.

Hele Norges coronakart