Dødens kjemi

Meget spennende krimdebut om en rettsmedisiner.

BOK: Rettsmedisinerens plass i kriminallitteraturen ble for alvor slått fast med Patricia Cornwells tidligste romaner om Kay Scarpetta.

Men siden den serien for lengst har gått ut på dato, er det greit med en nykommer av solid klasse.

Helstøpt

Den som ikke liker å fordype seg i beskrivelser av forråtnede lik, bør kanskje velge en annen bok enn «Dødens kjemi» - eller hoppe over de sidene, i den grad det er mulig.

Da går man i så fall glipp av en helstøpt kriminalroman som har en så spennende avslutning at den rett og slett er umulig å legge fra seg.

Debutant Simon Beckett har levert en intrikat intrige, som kombinerer klassisk krimkonstruksjon med spenning fra laboratoriet.

Hovedpersonen heter David Hunter, og han har forlatt London og jobben som rettsmedisiner for å bli landsbylege i lille Manham i Norfolk. Han har knapt jobbet som allmennpraktiker før, men en tung fortid (som ikke skal avsløres her) har gjort at han vil begynne en ny tilværelse. Gamle Henry Maitland har vært lege der i mange år, men har nå behov for en avløser, og ansatte David uten å blunke.

Borgervern

En stund etter blir en ung kvinne funnet drept, og ganske tidlig i etterforskningen oppdager politiet at de har en dyktig rettsmedisiner blant seg. Dermed blir David dratt inn i arbeidet, men siden han er så taus om sin egen fortid, tror enkelte i landsbyen at politiets interesse for ham skyldes at han er gjerningsmannen. For det skjer mer enn et drap, og ryktene begynner å gå i Manham - såpass ille blir det at noen kommer til skade når borgervernet tar seg til rette.

«Dødens kjemi» er visstnok den første i en serie om David Hunter, og klarer Simon Beckett å levere like gode varer neste gang, så kan han være på vei mot en stor karriere som krimsnekrer.

For dette er en debut det virkelig står respekt av, og det må være lov å forvente flere bøker av samme kaliber.