Dødsbølgens historie

En ryddig bok som favner både detaljene og helheten.

BOK: Det var ikke historiens verste naturkatastrofe. Men tsunamien som veltet inn over asiatiske kystområder 26. desember i fjor, vil bli stående som et spesielt kapittel i tragedienes historie.

Ukjente rom

Kanskje har det noe å gjøre med at selve fenomenet var så ubegripelig, havet som reiste seg i brått raseri og forvandlet paradis til helvete, uten nåde eller varsel. Kanskje skyldes det kontrastene: de rike, tilsynelatende usårbare turistene fra en annen verden som med ett slag ble like sårbare som en fattig lokalbefolkning i sine skrøpelige hjem i vannkanten. Et skjebnefellesskap ble avdekket: en mors ordløse fortvilelse over sitt døde barn er lik for alle, asiat eller europeer, fattig eller rik. «Bølgen som traff oss alle» er en tankevekkende beretning om alt dette. Vi får historier om enkeltskjebner, heltemot og oppofrelse, kjærlighet, sorg, savn og - ikke overraskende - om modning og vekst. Boka har en dimensjon som går ut over reportasjer om en skjebnesvanger hendelse. Den forteller hvordan uventede begivenheter kan åpne ukjente rom i menneskesinnet og forandre både verdioppfatninger og selvbilde.

Dødens estetikk

Første gang jeg bladde gjennom boka dukket begrepet «sosialpornografi» opp i hodet. Bildene er spektakulære, dels ekstreme. Lidelsen slår mot en fra sidene.Men etter hvert husket jeg at det var jo slik det var. Det er rett og slett en sann historie som vi alle tok del i. Som en norsk lege sier i en av reportasjene: «Vi ble alle pårørende.» Vi ser en far presse hånda til sin døde sønn mot panna mens han gråter, men vi ser ikke liket. En kvinne har kastet seg ned på stranda med armene strukket ut mot noe vi forstår er en druknet slektning som tsunamien har lagt fra seg i vannkanten. Døden har sin egen bisarre estetikk: en endeløs rekke innpakkete lik ligger i noe som skal bli en massegrav. De fleste er pakket inn i hvite tekstiler, noen i grønne. Mange er store, noen små, sirlig ordnet som tangentene i et klaviatur. Først skal hver enkelt identifiseres. Så skal graven lukkes. Det er grusomt. Men bildet representerer på en måte en sirkel som blir sluttet. Katastrofen er ugjenkallelig, men de gjenlevende rydder opp så godt de kan, og livet går videre. Teksten i reportasjene er ryddig. At jeg ikke greier å holde tårene tilbake når jeg leser om Lise og Anders Bang Ericsson fra Narvik, skyldes deres historie, ikke journalistisk effektmakeri. Begge er tidlig i 40-åra, og kom til Thailand for å feire jul med sin to år gamle sønn Ragnar. Han ble tatt av bølgen.

Håp, tvil og tro

Foreldrene levde i håp og tvil og tro og angst i over et halvt år. 11. juli 2005 fikk de vite at liket var identifisert. Ragnar ble begravd i Narvik i august. Så flyttet de tilbake til Thailand. På en merkelig måte følte de at det var der de hørte til. Lise arbeider full tid i støttegruppa for pårørende. Bølgen som traff oss alle favner vidt og bredt, fra de store dramatiske helhetsbildene, til små enkelthistorier. Noen vil si at den bidrar til at det rettes overdrevent mye oppmerksomhet mot én katastrofe, slik at andre blir glemt. Jan Egeland, visegeneralsekretær i FN, er inne på det. I et sluttkapittel skriver han at han aldri har sett regjeringer reagere med slik udelt gavmildhet når det gjelder penger og personell som etter tsunamien. Men han legger til at dette står i grell kontrast til innsatsen i Kongo eller Darfur i Sudan, der 1000 mennesker dør hver dag som følge av problemer som kunne vært løst. Og vi vet at tusenvis av overlevende ofre etter det siste jordskjelvet i Pakistan vil dø i løpet av vinteren, fordi hjelpen ble så altfor liten.

100 kroner til ofrene

Vi må ta disse utfordringene inn over oss. Men det blir galt å stemple «Bølgen som traff oss alle» som nasjonal navlegransking. Den er en sterk, levende og tankevekkende beretning om en naturkatastrofe og dens ringvirkninger. Det er også et poeng at forlegger, redaktører, fotografer og forfattere ikke ser ut til å ha gjort dette for å bli rike. For hvert eksemplar som selges, går 100 kroner direkte til Flyktningehjelpens arbeid for tsunamiofrene.