Anmeldelse: Torgeir E. Sæveraas, «Wehrmacht i Norge»

Dødsdans med Hitler

Historiker Torgeir Sæveraas kullkaster bildet av tyske soldater i krigens Norge.

TYSKE SOLDATER I OSLO: Bildet er fra Oslo 22. april 1940, og viser tyske soldater på handletur i et bakeri. Foto: NTB
TYSKE SOLDATER I OSLO: Bildet er fra Oslo 22. april 1940, og viser tyske soldater på handletur i et bakeri. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone»

Torgeir Sæveraas

Sakprosa

Forlag: Pax
Utgivelsesår: 2021

«Grundig dokumentasjon, godt formidlet.»
Se alle anmeldelser

Hvem var den feltgrå tyske soldat i Norge? Var han overbeviste nazist? Eller en vanlig vernepliktig, utkommandert til dødens dans med et forbrytersk regime?

I sin nye bok kullkaster historiker og forfatter Torgeir E. Sæveraas bildet av det «rene Wehrmacht», den disiplinerte hæren som i motsetning til SS og Gestapo sto utenfor det politiske Nazi-Tyskland, og som gjennom krigen hadde kjempet med skjoldet blankt og fanen plettfri.

De var mange. I Norge opptil en halv million. Tatt i betraktning vårt folketall på knapt tre millioner, var de flere enn i noe annet nazi-okkupert land. Hitler var til det siste overbevist om at det ville komme et massivt angrep over havet fra vest, og at Norge ville bli krigens «skjebnesone».

Blant årets bøker om annen verdenskrig i Norge, er «Wehrmacht» desidert det verket som inneholder mest nytt og hittil ukjent stoff.

SOLATER PÅ KARL JOHAN: Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johan. Foto: NTB
SOLATER PÅ KARL JOHAN: Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johan. Foto: NTB Vis mer

Hemningsløs vold

Bokas 450 sider bygger på et enormt kildemateriale, for det meste fra tyske arkiver. Forfatteren har brukt to år på prosjektet, og refererer til krigsdagsbøker, månedlige aktivitetsrapporter fra den tyske arméoverkommandoen, personlige beretninger og bunkevis av feltpostbrev. Sæveraas er selv overrasket over hvor lite av dette materialet som er brukt av norske historikere tidligere.

Forfatteren, som er forsker i operativ logistikk ved Forsvarets stabsskole, finner få formildende omstendigheter, og han er nådeløs i sin dom: Den menige tyske soldat i krigens Norge var like preget av nazistisk ideologi som Wehrmachts avdelinger i Øst-Europa. Norske sivile – germanere med «nordisk blod» i årene – ble riktignok i mindre grad utsatt for represalier. Men det ble tidlig klart at Wehrmacht i Norge ville besvare den minste provokasjon med hemningsløs voldsbruk.

Påfallende mange historikere og psykologer på alliert side hevdet i de første åra etter krigen at den typiske tyske soldat kjempet for sine kamerater, og ikke for Hitler. Men Sæveraas dokumenterer at det gikk en direkte kommandolinje fra Hitler personlig via hærledelsen til den menige soldat.

Livsfarlig blanding

De fleste høyere offiserer godtok den livsfarlige blandingen av gammel prøyssisk militærtradisjon og ny nazistisk ideologi og etterkom Hitlers forbryterske ordre om henrettelse av kommandosoldater. Britene som ble tatt til fange etter det mislykkede raidet mot Rjukan i november 1942, ble torturert og henrettet uten skrupler.

Dersom noen var i tvil om målet, den endelige løsning, var det bare å lytte ekstra godt til generalfeltmarskalk von Mansteins ord: «Utryddelse av det «jødisk-bolsjevistiske systemet én gang for alle».

En gjennomsnittlig Wehrmacht-soldat, skriver Sæveraas, var en ganske ung mann fra de sentrale delene av Tyskland eller fra Østerrike. Han kom til Norge via Oslo og ble skuffet over å møte en «amerikanisert» by preget av kapitalistisk spekulasjon. Men landskapet, det var noe annet. Unge tyske menn ble bergtatt av den norske naturen.

Den 18 år gamle Ludwig Kerstiens i 25. panserdivisjon var en flittig brevskriver. Til moren i Münster forteller han om et rolig og tidvis kjedelig liv i Norge. Sentrum var lite å skrive hjem om, men det fantes en landhandel, og hit gikk soldatene i samlet flokk på fritida.

Kerstiens konkluderte med at befolkningen rundt militærleiren var «100 prosent fiendtlig innstilt» til tyskerne – med mindre de trakk fram tobakk eller snaps fra uniformen. Da var nordmennene plutselig de beste venner, og den katolske Ludwig beklaget overfor moren «det enorme antallet horer som er svært ivrige etter et par sigaretter». De norske kvinnene grep angivelig tak i soldatene på åpen gate og tilbød sine tjenester.

Det var mange «tyskertøser», trolig hadde én av fire yngre norske kvinner forhold til en okkupant under krigen.

En myte ble skapt

Sæveraas, som tidligere har utgitt romanen «Stridsrasjoner», skriver gjennomgående godt, og med stor innlevelse. Offisiøse avsnitt som dette hører heldigvis til unntakene:

«I desember 1943 bestemte Hitler at begrepet wehrgeistige Führung skulle erstattes med betegnelsen nationalsozialistische Führung, og at offiseren som var ansvarlig for dette skulle tituleres Offizier für nationalsozialistische Führung, forkortet NS-Führungsoffizier eller NSFO.»

Det er ingen tvil om forfatterens hovedbudskap: Vi må innse at Wehrmacht i Norge ikke var annerledes eller bedre enn Wehrmacht på østfronten.

Faktum er at mange menige soldater trodde på Hitler og nazismen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer