Dødshjelp og livssyn

Debatten om selvbestemt død og eutanasi er igjen blitt aktualisert ved at saken mot legen Christian Sandsdalen i dag skal opp for lagmannsretten. Dødshjelpsdebatten må forventes å fortsette som en av de viktigste konkrete verdidebatter i årene fremover. Jeg vil her fokusere på de livssynsforankrede verdier som ligger til grunn for ulike holdninger til aktiv dødshjelp (eutanasi).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Både i den internasjonale og norske dødshjelpsdebatten er det to motstridende etiske syn som kommer til uttrykk: 1) Det religiøst begrunnede syn om at ikke mennesket selv, men bare Gud har rett til å bestemme over liv og død, 2) hensynet til hva som vil være i den håpløst sykes beste interesse (best interest-argumentet). Argumentene - eller posisjonene - hører hjemme i ulike etiske tradisjoner.

Med innføringen av kristendommen i Europa ble suicid og dødshjelp (eutanasi) forbudt; livet var en gave fra Gud og kunne derfor ikke velges bort. Lidelsen, uansett hvor forferdelig og tilsynelatende meningsløs den måtte være, ble betraktet som en byrde pålagt av Gud selv og av grunner bare Han kjente til. Denne byrde måtte mennesket bære inntil Gud tok livet tilbake. At «mennesket bare har bruksrett til sitt eget liv, mens Gud har dominium over liv og død» blir ofte hevdet av motstandere av selvbestemt abort og aktiv dødshjelp i dagens debatt.

Best-interest-argumentet har sitt utspring i verdslig og humanistisk tenkning. Uten å bekjenne seg til noen spesiell filosofi eller ideologi, vil målet være et best mulig liv her og nå. Følgende tre etiske prinsipp, eller verdier, fremheves av verdslige og humanistisk orienterte filosofer og etikere i dagens dødshjelpsdebatt: 1) respekt for den personlige autonomi (selvbestemmelsesrett), 2) velgjørenhet - å fremme det gode (beneficience), og 3) rettferdighet. Selv om disse prinsippene ikke alltid enkeltvis kan følges helt ut, utgjør de en etisk base for moralsk relevante avgjørelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer