Dødshjelp og selvbestemmelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

RETTEN TIL Å DØ: Lars Johan Materstvedts kronikk 30.3. om dødshjelp bidrar til å sette viktige dilemmaer på dagsorden. Det er kjærkomment etter at «Verdikommisjonen» så grovt insinuerte at man måtte velge: enten var man for livshjelp - smertelindring - eller så var man for dødshjelp.Kronikken bør suppleres for å sikre en så konstruktiv debatt som mulig. I forbindelse med et forslag i det britiske Overhuset om ny dødshjelpslov nevner Materstvedt filosofen Mary Warnock, kjent som leder av «Warnockrapporten» om forskning på befruktede egg. Warnock har sagt at hun selv kunne ønske å begå selvmord heller enn å være til stor byrde for sin familie og for samfunnet. Men lovforslaget argumenterer ikke slik, og omtaler slett ingen slik plikt til å dø - snarere tvert imot. Lovforslaget dreier seg for det første kun om selvvalgt dødshjelp der pasienten lider av dødelig sykdom. Det ligner i noen grad på Oregons dødshjelplov. Forslaget har ordninger som skal sikre mot utilbørlig press på de syke, på helsepersonalet og som skal hindre beslutninger under psykologiske vilkår som hindrer selvbestemmelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer