DET ER JÆVLIG
sprøtt.
Øistein Rustad lener seg frem mot bordet.
- Vi hadde jo russekort til bilen og greier. Bilde av den med påtegna flammer.
Han rister på hodet.
- Det er tilfeldig, så klart. Men merkelig.
INGEN VET NØYAKTIG
hva som skjedde med russebilen «Hellraiser» natt til 3. mai 2002. Vi vet at Øistein og de seks vennene hans var på vei hjem til Flisa etter å ha vært på fest i Elverum. Vi vet at de var i godt humør, at de hørte på Elvis og «A Little Less Conversation». Vi vet at sjåføren var edru. Og at den rødmalte Chevrolet G-20 Van-en kom utenfor veien og traff en skarp stein som slo inn understellet og satte fyr på kjøretøyet.
ØISTEIN HUSKER BARE
én ting, at det sved i ansiktet. Han våknet på en lørdag, han hadde tube i halsen. Han ble redd. Faren stod der, han sa «det går bra, det, gutten min. Du har vært i ei lita ulykke, men det går bra,». Dagen etter fikk Øistein vite sannheten. At fire av kameratene hans, fotballkompisene fra oppveksten, var døde. At én kjempa for livet på et sykehus i en annen by. Sistemann var også skadet, men utenfor livsfare.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
