Oslo, 20151215. Finansminister Siv Jensen på møterommet i Finansdepartementet.
Foto: Dagbladet / Dagbladet
Oslo, 20151215. Finansminister Siv Jensen på møterommet i Finansdepartementet. Foto: Dagbladet / DagbladetVis mer

Dødt skatteforslag

Skattereformen handler om mer enn å tiltrekke investeringer til norsk næringsliv.

Meninger

Forslaget om å frita arbeidende kapital fra formuesskatt, skrotes nå av både regjeringens samarbeidspartnere og opposisjonspartiene, melder VG.

Forslaget, fremmet av Alliansen for privat eierskap og den høyreorienterte tankesmia Civita, ble foreslått som et kompromissforslag om formuesskatten.

Nå som forslaget skrotes, er det en seier for Habermas' visjon om en borgerlig offentlighet. For argumentene har gått solid i forslagets disfavør.

En formuesskatt basert på eiendom, biler, campingvogner og løsøre, vil i realiteten være en dårlig utformet eiendomsskatt, som vil gi en betydelig skattelette for de aller rikeste. Ingen har heller evnet å sannsynliggjøre at forslaget er nødvendig for at gode og lønnsomme prosjekter skal få tilstrekkelig med kapital.

Det betyr ikke at formuesskatten vil forbli uendret. Regjeringspartiene ønsker den vekk, og et forlik om skattereformen kan godt ende med ytterligere kutt i formuesskatten.

Det er uheldig om målet er å få en størst mulig økning i nye investeringer i norsk næringsliv til en lavest mulig pris. Da bør heller milliardene forbeholdes kutt i selskapsskatten.

Denne er det da også allerede bred enighet om at skal ned ytterligere to-tre prosentpoeng, i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger.

En annen skatteendring utvalget foreslår har fått mindre oppmerksomhet. Det er forslaget om å øke utbytteskatten betydelig for å skape nøytralitet med de høyeste lønnsinntektene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning fra Annette Alstadsæter på skattereformen i Sverige viser imidlertid at forslaget kan gå utover investeringene i norske bedrifter. Partiene bør her ta en ny og grundig vurdering i lys av denne forskningen.

Skattereformen bør imidlertid ikke alene dreie seg om å tiltrekke mest mulig investeringer til norsk næringsliv.

En bør også benytte muligheten til å bli kvitt uheldige elementer i skattesystemet og motvirke økende ulikheter. Her er partiene, med unntak av SV, beklagelig defensive.

Brede forlik om endringer i skattesystemet skal skape forutsigbarhet, men også gi partiene ryggdekning til å gjennomføre reformer som er nødvendige, men upopulære.

Lavthengende frukter i så måte, er en økt beskatning av eiendom og målrettede grønne avgifter som vrir forbruk i miljø- og klimavennlig retning.

Det bør også være mulig å bli enige om en økt progressivitet i personskatten med skatteletter til de med lavest inntekter. Å bevare små økonomiske forskjeller, er et norsk konkurransefortrinn partiene bør gå langt i å bevare.