Dogme var ikke død

BERLIN: Ryktet om at det danske Dogme-konseptet har hatt sin storhetstid, må avlives. Lone Scherfigs «Italiensk for begynnere» ble mottatt med stor jubel på Berlin-festivalen i går.

Dermed er det mange danske smil å se og kanskje noen forventninger om belønninger. Uansett er Scherfigs film en så god opplevelse at enhver festivaldeltaker forstår hvorfor over 600000 dansker har sikret seg billett. Bortsett fra Mona Hoel er hun eneste kvinnelige Dogme-regissør, og i likhet med de andre undertegnere av kyskhetsløftet om å holde seg unna kunstige «tilsetninger» i produksjonen, berømmer Scherfig selve konseptets frihetsmuligheter.

Hun sier hun gamblet på at andre ler av det samme som henne - og vant. I «Italiensk for begynnere» går alle på språkkurs, en ramme rundt personer belemret med voldsom sjenanse og deres forsøk på å nærme seg dem de liker gjennom et utall komiske, ofte rørende og innviklede situasjoner. Filmen er i alle fall et eksempel på at det gjelder å holde fast ved sine egne visjoner og ikke være redd for å bli for nasjonalt særpreget - noe Scherfig trodde hun var. I Berlin fikk hun se at menneskene hun viser når fram i nær sagt enhver avkrok.

Også Guiseppe Tornatore («Cinema Paradiso») viste sitt konkurransebidrag i går. «Malhna» er historien om et siciliansk samfunns nådeløse behandling av en ung kvinne i Mussolini-tida, fortalt og sett gjennom øynene til en 12 år gammel tilbeder. Visuelt vakkert er hans beske Sicilia denne gangen, med store doser pubertetshumor. Tornatore holdes som en av favorittene til Oscar for beste fremmedspråklige film og burde ha prissjanser også i Berlin.