Dokkefilm med løse tråder

Vakker marionettefilm basert på middelaldersk hevndrama.

FILM: Dokkefilmer er ingen daglig kost på kino. Denne uka har hele to stykker premiere på Oslo-kinoene, begge av høy kvalitet. «Tim Burton\'s Corpse Bride» og danske Anders Rønnow Klarlunds «Strings» er begge klassiske eventyrfilmer, men skiller seg klart fra hverandre både i tone og i estetisk uttrykk.«Strings» vil neppe appellere til små barn, derimot til et voksnere publikum med sans for det dramatiske og virtuose. Det er en helt nydelig film, med til dels grovt tilhogde tredokker i alle rollene. Det mest originale og effektfulle er at marionettenes tråder er integrert i handlingen. Når kong av Hebalon dør kuttes alle trådene som beveger ham ovenfra.Historien er dyster og symbolikken relativt overtydelig. En atmosfære av Shakespeare-aktig hevndrama hviler over reisen til den unge prins Hal som drar på krigertokt til zerittene. Han ser ikke at hans sjalu onkel har iscenesatt et maktspill for å erobre tronen etter den døde kongen. Her er krig og kjærlighet, død og fordervelse i stort monn. Dokker som forandrer karakter fordi de blir sammensatt av reservedeler er også en nifs og slående ingrediens.Det skal angivelig ha tatt fire år, 115 dokker og en stab på 150 mennesker for å sjøsette filmen. Trådene i historien flettes stramt og løses mirakuløst opp igjen, her med norske stemmer fra Nicolai Cleve Broch, Ines Prange, Espen Skjønberg og Nils Ole Oftebro.