Doktor Vold

Jan Erik Vold har kjeftet på universitetet i 20 år for manglende interesse for lyrikk. Fredag blir han æresdoktor.

- Jeg ser det som en seier for poesien at jeg blir æresdoktor. De som har foreslått meg er stolte, og jeg er også stolt. Nå blir poesien verneverdig.

Sier Jan Erik Vold som fredag 1. september, mot alle odds, blir innsatt som æresdoktor ved Det historisk-filosofiske fakultet. Han er den fjerde nordmann siden 1961 sammen med Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Leif Østby. Ikke mindre fornemt er selskapet med utenlandske æresdoktorer, som for eksempel Toni Morrison og barnepsykologen Jean Piaget.

- I Norge kan intellektuelle si at de ikke leser lyrikk og likevel bli både litteraturprofessorer og kulturredaktører.

Lyrikk er noe de pliktskyldig tar med. Som om jeg skulle skrive om golf som jeg ikke skjønner noe av. De tror de forvalter litteratur, men det er prosa de forholder seg til. Og så poesien da, som er diktningens primærsanger!

Pest og plage

- Tatt i betraktning at du har kjeftet på universitetet for dets manglende interesse for poesien i flere tiår, og vært pest og plage for professorene, er det et ganske flott mottrekk?

- En replikk Strindberg ikke kunne gjort bedre. Etter at jeg har hakket på dem så lenge, går de ikke bare opp én oktav, men tre. Dette er stort for poesien.

  • Debuterte i 1965 med «Mellom speil og speil». Han har gitt ut 17 diktsamlinger, ni essaysamlinger og seks gjendiktninger, bl.a av Bob Dylan. Vold har redigert samleverker av bl.a. Gunvor Hofmo, Olav H. Hauge, Cornelis Vreeswijk og Ernst Orvil.
  • Han er en av de mest innflytelsesrike lyrikere fra sin generasjon, og har skapt blest om moderne lyrikk ved sine diktopplesninger til jazzakkompagnement.
  • Han har gitt ut flere plater, med bl.a. Chet Baker og Jan Garbarek.
  • Jan Erik Vold vil i løpet av dette året ha gitt ut 2500 sider lyrikk og har på eget initiativ lansert «Poesiåret 2000».
  • Vold fikk Doublougprisen i 1988.

    - Er det virkelig sant at poesiens fremste ridder, som du må betegnes som, aldri er blitt bedt om å holde forelesninger for litteraturstudentene i Norge?

    - Jeg bød meg fram i 1980 og fikk holde en forelesningsrekke om moderne norsk lyrikk, blant annet Georg Johannesens, Kate Næss' og Olav H. Hauges.

    Til å begynne med var det fullt i salen, til slutt endte jeg opp med et tjuetall studenter, men de var virkelig ivrige. Det var aldri en eneste fra lærerstaben til stede på mine forelesninger. Det minner meg om et møte med nobelprisvinneren og lyrikeren Seamus Heaney, en sjarmerende fyr og varm bamse som alle samlet seg rundt. Han fortalte at han skulle holde en forelesningsserie om engelsk, romantisk lyrikk. Da kom en gammel professor bort og fortalte at han gledet seg til å høre en ny generasjons lesning. Jeg fikk aldri noen kommentarer fra lærerne ved universitetet. De var totalt uinteressert.

    - Ble du invitert igjen?

    - Nei, nei. Jeg var jo ikke invitert første gang heller. Jeg skreik meg til disse forelesningene.

    Rettssak


    - Og nå har litteratene brukt 20 år på å gå i seg selv. Sa du ikke en gang at du ville gå til rettssak mot litteraturprofessorene for deres forsømmelse av poesien?

    - Jo, hvis jeg hadde vært mer Wergelandsk.

    - Du har gang på gang påpekt forsømmelser i undervisningen. Kan du liste dem opp?

    - Jeg kan nevne noen av dem jeg har ryddet opp i og slått et slag for. Mine utgivelser er et forsøk på å løfte fram forsømte navn. Kate Næss blant dem. Ikke engang kvinnene sto opp for henne, til tross for at hun på sekstitallet var den store modernist sammen med Georg Johannesen og Stein Mehren . Jeg har tatt for meg Ernst Orvil , Gunvor Hofmo , Gunnar Larsen , Cornelis Vreeswijk , Sverre Udnæs . Jeg kan minne om Sigurd Bodvar , som var helt ute av bildet inntil jeg kom over noen dagbøker. Dagbøkene, vår ikke-fiktive prosa er jo også blitt oversett. Den som forteller om hvor jævlig det egentlig var, og som ofte sier mer om hvorfor forfatterne skrev slik de gjorde og hvem de var.

    Ta Rolf Jacobsen , en doktorgrad forteller nødvendigvis ikke om hvor problematisk hans liv var, hvorfor han ble katolikk, hvorfor han lå så lavt. Vi har mye å lære av ham. Man må nøste opp forfatterne, prate, sammenlikne. Så vil noen si, jaså, var det sånn det var. Studentene vil skjønne noe.

    Jazz


    - Det kan sammenliknes med jazz, sier han. Du lærer ikke å spille jazz gjennom bøker, det finnes ikke kurs i Miles Davis. Du lærer sammen med andre jazzmusikere. Slik også i poesien som på mange måter som jazzen har sitt eget språk. Mine samlinger om og av lyrikere er min zoologiske hage, min platesamling.

    - Hva kan du gi studentene?

    - Skal jeg si noe om det? Jeg innbiller meg i hvert fall at de er sulteftret på basalkost om lyrikken. Jeg kan tillate meg å ta opp temaer jeg har kremtet om i mange år, en slags alternativ lesning som kan rokke ved begrepet kanon. Det var fastspikret inntil vi fikk hjelp av Harold Bloom. Kanon skal være i bevegelse.

    - Ble du selv inspirert til å lese lyrikk da du studerte?

    - Jeg hadde jo skrevet selv og lest en del før det, men det finnes noen. Sigmund Skard, Erling Nielsen, som var en idébank, og ikke minst Einar Eggen, broren til Arnljot, som foreleste i Uppsala da jeg var der. Han hadde det der innvendige forholdet til lyrikk. Jo, ham vil jeg heve glasset for.

    - Forbilde blant de store?

    - Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg Wergeland som forbilde, ikke er jeg så krakilsk som han var heller. Men jeg håper jeg er i hans tradisjon ved å kombinere folkeopplysning og poesi.

    Sier Jan Erik Vold som endelig er tatt inn i varmen. Og han kommer til å gjøre det hett på Blindern. Allerede i morgen kan vi høre hans gjesteforelesning «Om den norske poesien».

Jan Erik Vold Født i Oslo, 1939.Debuterte i 1965 med «Mellom speil og speil». Han har gitt ut 17 diktsamlinger, ni essaysamlinger og seks gjendiktninger, bl.a av Bob Dylan. Vold har redigert samleverker av bl.a. Gunvor Hofmo, Olav H. Hauge, Cornelis Vreeswijk og Ernst Orvil.Han er en av de mest innflytelsesrike lyrikere fra sin generasjon, og har skapt blest om moderne lyrikk ved sine diktopplesninger til jazzakkompagnement. Han har gitt ut flere plater, med bl.a. Chet Baker og Jan Garbarek.Jan Erik Vold vil i løpet av dette året ha gitt ut 2500 sider lyrikk og har på eget initiativ lansert «Poesiåret 2000».Vold fikk Doublougprisen i 1988.
Jan Erik Vold Født i Oslo, 1939.Debuterte i 1965 med «Mellom speil og speil». Han har gitt ut 17 diktsamlinger, ni essaysamlinger og seks gjendiktninger, bl.a av Bob Dylan. Vold har redigert samleverker av bl.a. Gunvor Hofmo, Olav H. Hauge, Cornelis Vreeswijk og Ernst Orvil.Han er en av de mest innflytelsesrike lyrikere fra sin generasjon, og har skapt blest om moderne lyrikk ved sine diktopplesninger til jazzakkompagnement. Han har gitt ut flere plater, med bl.a. Chet Baker og Jan Garbarek.Jan Erik Vold vil i løpet av dette året ha gitt ut 2500 sider lyrikk og har på eget initiativ lansert «Poesiåret 2000».Vold fikk Doublougprisen i 1988. Vis mer
ÆRESDOKTOR: Jan Erik Vold - en søyle i norsk poesi.