Dokumentaren NRK stopper

Skal ikke NRK beskytte ytringsfriheten?

DOKU-SENSUR: Over hele verden pågår det en bred og åpen debatt om Irak-krigen, om folkerett og om krig-fred-problematikk i bred forstand. Det er en av vår tids viktige debatter. Den handler om liv og død og om vår framtid. Jeg ville forventet at NRK så det som sin oppgave å stimulere til slik viktig debatt. Det er til og med den frie journalistikkens oppgave og plikt, og det er et ytringsfrihetsspørsmål.

Gjennom 18 måneder har TV-stiftelsen INNSIKT arbeidet med dokumentaren «Et lite stykke Norge». Dokumentaren er finansiert av Norsk Filmfond, Fritt Ord, NRK og INNSIKT selv. Den har kostet over en million kroner å lage. NRKs andel er rundt 25 prosent.

I dokumentaren. «Et lite stykke Norge», kommer vi med syv helt konkrete avsløringer om norsk våpenindustri og norske bidrag til Irak-krigen og «kampen mot terror». Norge sa nei til å delta i Irak-krigen. Men mektige aktører i vårt land har likevel deltatt.

Dokumentaren har allerede skapt debatt og fått konsekvenser. NRK Dagsrevyen og NRK Dagsnytt har sendt flere utdrag fra dokumentaren.

DAGBLADET, Vårt Land og Klassekampen har laget mange sider med med oppslag fra filmen. Regjeringspartiet SVs stortingsrepresentant, Ågot Valle, ønsker på bakgrunn av dokumentaren en offentlig gransking av den forrige regjeringens forhold til Irak-krigen. Amnesty International har sendt brev til utenriksministeren om norsk våpeneksportlovgivning, og professor dr. juris Ståle Eskeland mener Riksadvokaten bør sette i gang etterforskning rundt Aker/Kværners virksomhet på Guantánamo-basen.

Nå er jeg blitt informert fra NRKs toppledelse om at dokumentaren ikke vil bli vist på statskanalen. NRK har kontraktsmessig rett til ikke å sende dokumentaren. Men jeg finner avgjørelsen både overraskende og uforståelig. Ikke minst på bakgrunn av det møtet vi hadde sist mandag med seks NRK-sjefer.

Her gjennomgikk vi dokumentaren i detalj, og det ble ikke påpekt en eneste faktisk feil i filmen. På møtet sa vi klart fra at vi var villige til å diskutere endringer i filmen. Spesielt dersom NRK kunne dokumentere feil. Men vi understreket også at andre punkter kunne være gjenstand for diskusjoner. Dette er helt normal prosedyre i enhver dokumentarfilm-prosess.

NRK-SJEFENE har ikke kommet med et eneste forslag til endringer, verken i kommentar, innhold eller klipp, men begrunner sitt avslag med at viktig informasjon er utelatt, at framstillingen ikke er saklig og NRK hevder det ikke er «nødvendig bredde og relevans i valg av kilder».

Dette er ikke riktig. Dokumentaren har et bredt kildeutvalg. Blant annet er den amerikanske våpenindustrien og US Army blant våre hovedkilder. Norsk våpenindustri, med unntak av Raufoss/Nammo, ville ikke stille opp i dokumentaren. Det ville heller ikke fire statsråder i den forrige regjeringen. Mektige krefter har vært satt inn for å stanse denne dokumentaren. Deres framste våpen har vært tausheten.

Det er grunn til å spørre om dette avslaget har å gjøre med andre omstendigheter.

AKER/KVÆRNER har to ganger tatt kontakt med NRK om dokumentaren. Bakgrunnen er at dokumentaren også reiser spørsmål rundtden virksomheten Aker/Kværner har drevet på Guantánamo. Det er helt klart et offentlig anliggende hva slags etisk grunnholdning Norges største privateide selskap har. Angrer selskapet på det de drev med på Guantánamo? Føler selskapet noe medansvar for tortur og mishandling som har foregått på Guantánamo?

Gjennom ni måneder har vi prøvd å få svar på slike spørsmål i intervjuer med ledelsen i Aker/Kværner. Både Kjell Inge Røkke selv, hans tidligere konsernsjef, samt to informasjonssjefer, er gang på gang blitt kontaktet. De har avslått alle henvendelser.

Til slutt kom det svar på skriftlige spørsmål. Dette svaret ble også sendt i kopi til Kringkastingssjef, John G. Bernander. I tillegg har Aker/Kværner tatt kontakt med NRK en gang til om dokumentaren, ifølge Klassekampen.

Inntil Aker/Kværner tok kontakt med NRK, hadde framdriften av dokumentaren gått på normalt vis. Den avdelingen i NRK vi hadde kontrakt med, Dokumentar/Innkjøp, var holdt løpende orientert om vårt arbeid. De deltok på våre redaksjonsmøter, fikk oversendt de første råklippede versjoner av filmen, og vi gjennomførte fortløpende justeringer og endringer som ble foreslått fra NRKs side.

Da fikk vi plutselig beskjed om at det var blitt bestemt at dokumentaren måtte «kvalitetssikres».

NRK syntes også det var bemerkelsesverdig at så få ville la seg intervjue i dokumentaren. Hvordan hadde vi formulert våre henvendelser til våpenindustrien og til Bondevik, Petersen, Krohn Devold og Dørum, siden de ikke ville la seg intervjue?

Fra NRK ble det forlangt at vi skulle lage en metoderapport om gjennomføringen av dokumentaren. Vi oversendte en detaljert rapport hvor vi i detalj beskrev hele opptaksprosessen - og la ved kopier av all korrespondanse.

MIDT I DENNE prosessen ble dokumentaren fjernet fra den NRK-avdelingen som hadde bestilt den, og som hadde vært diskusjonspartner under hele prosessen. NRKs Faktasjef ble utpekt som «kvalitetssikrer».

Vi hørte ikke et ord fra NRK mens «kvalitetssikringen» pågikk. Konklusjonen, som ble forelagt oss, var at dokumentaren ikke var å redde. Om den delen av dokumentaren som omhandler Aker/Kværner og Guantánamo, fikk vi høre fra NRK at vi mistenkeliggjorde normalt oppdrag på en alliert militærbase. Et av spørsmålene vi stilte Kværner var: «Finnes det ingen grenser for hva slags business Aker/Kværner vil drive med for å tjene penger»? I NRK mente man at et slikt spørsmål er tendensiøst og aparte. Jeg synes spørsmålet er helt presist stilt.

I DOKUMENTAREN bringer vi utdrag fra et intervju som Amnesty International har gjort med en av fangene som har sittet på Guantánamo. NRK har i fullt alvor bedt oss dokumentere hvem denne fangen er og at han virkelig har vært fange.

Svaret vi ga var: Fangen heter Moazzam Begg. Han satt tre år i fengsel på Guantánamo. Intervjuet er gjort av Amnesty International i London. Begg har skrevet en bok på 600 sider om sitt Guantánamo-mareritt. Jeg har laget 80 dokumentarprogrammer, minst 5000 nyhetsinnslag i NRK fra hele verden. Aldri tidligere har noen prøvd å så tvil om min journalistiske hederlighet og min integritet.

En annen sentral innvending fra NRKs side er at vi ikke avsier en dom i denne dokumentaren. NRK ville vi skulle svare på om det vi avslører er lovlig eller ulovlig? Er dette innenfor gjeldende regler og politikk? Er det politisk uenighet om det? Alt dette er spørsmål fra NRK.

JEG HAR LÆRT at journalistens oppgave er å grave fram fakta som kan skape samfunnsdebatt. Journalisten gjør sin jobb når han trekker fram kritikkverdige forhold. Når han klarer å avsløre og belyse det som maktapparatet holder på med. Særlig hvis det skjer i lukkede rom, bak ryggen på allmennheten og våre folkevalgte. Det er dette som er journalistens oppgave, ikke å være dommer. Jeg garanterer at den prosessen vi har vært gjennom de siste ukene aldri hadde funnet sted i Einar Førdes tid. Jeg husker fortsatt med glede min gamle Dagsrevysjef, Eivind Otto Hjelle, som blankt avviste Rederiforbundets krav om jeg måtte bli fjernet fra dekningen av Reksten-saken. Norgeshistoriens største skattesvindel-sak.

Jeg har alltid trodd at NRKs oppgave er å beskytte ytringsfriheten gjennom undersøkende, utfordrende og debattskapende journalistikk. Det gjør ikke NRK gjennom å nekte å sende «Et lite stykke Norge».