SYNDEBUKKEN:  Næringslivet raser mot Knut Arild Hareide som ikke vil ha kutt i formueskatten. Men det er velgerne som sier nei.  Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
SYNDEBUKKEN: Næringslivet raser mot Knut Arild Hareide som ikke vil ha kutt i formueskatten. Men det er velgerne som sier nei. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Dolkestøt fra velgerne

Når bedriftseiere på Vestlandet truer Knut Arild Hareide med bank, skjønner du at formueskatten ikke er noen spøk, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Jo da, vi i pressen liker krigerske metaforer når vi skal beskrive den minste uenighet, og mange har spurt oss opp gjennom åra hva vi skal gjøre om det virkelig brøt ut krig. Vil det være trykksverte nok igjen i landet? I den farten papiropplagene daler, kan jeg forsikre om at trykksverte ikke lenger er mangelvare, men Dagens Næringsliv tok grovt for seg på forsida i går. Og nå er det krig.

Dolker norsk næringsliv i ryggen, het det. Og hvem var så denne morderiske sniken som prøver å ta livet av næringslivet? Til og med bakfra? Det er Knut Arild Hareide, som ikke bare dolker i ryggen, men stikker fra valgløfter og snur kappen etter vinden på samme tid. I KrF tror de riktignok på mirakler, men Hareide fremstår som rene politikkens Houdini.

Det handler om skatt når bedriftseiere landet rundt skyter småpartier med kanoner. Er det noe bedriftseiere vet, så er det at minoritetsaksjonærer kan ha stor makt, og nå frykter de at Venstre og KrF vil tvinge regjeringen til å redusere kuttene i formueskatten.. Det vil Hareide angre, tror NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Opprøret er særlig sterkt på Vestlandet, der KrF har mange av sine velgere, som hun påpekte. Det vil ikke glemmes i neste valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NHO-bedriftenes mobilisering kommer i tolvte time, og dårlig tid får kanskje unnskylde at de slår om seg til alle kanter i dyp frustrasjon over vendingen debatten har tatt etter statsbudsjettet. Både den "vulgære" rikingeretorikken blant folk flest og økonomiprofessorer ved NHH får gjennomgå for ikke å forstå at formueskatten er ødeleggende for investeringer og arbeidsplasser.

Det kan hende at velgerne har forstått. Det er selvfølgelig alltid en skummel tanke, men det hender nå og da. Hvis vi ser bort fra den synlige kontrasten mellom store skattekutt for de rikeste og trygdekutt for de fattigste, er det flere grunner til velgeres skepsis:

Regjeringen har ikke klart å dokumentere hvor ødeleggende formueskatten er, ei heller gevinsten ved å redusere den og på lengre sikt fjerne den helt. Et stort flertall av landets fremste økonomer sier det ikke er belegg for regjeringens påstand. Det samme sier Finansdepartementet.

Regjeringen — og ikke minst bedriftseiere — påstår at formueskatten spesielt og det norske skattetrykket generelt er særnorsk. Det er det heller ikke belegg for, hvis man ser formueskatten i sammenheng med andre skatter. Andre land skatter for eksempel eiendom høyere. Selv med dagens skattetrykk ligger Norge midt på treet. Hvis vi fjerner både arveavgiften og formueskatten uten å erstatte dem med andre skatter, ender vi i nederste sjikt.

Regjeringen trekker frem OECD som sannhetsvitne, men OECD er først og fremst kritisk til innretningen, en bekymring som deles bredt på Stortinget. Derimot anbefaler OECD å innføre nasjonal eiendomsskatt som ennå er politisk harakiri i Norge, men som kanskje vil modnes under debatten om ny skattereform.

Og så er det fordeling. En grunnplanke i den nordiske modellen. Ingen betviler at skatt har en effekt på atferd. Det har all skatt, også på inntekt. Debatten i Europa handler for tida om å flytte skattebyrden fra arbeid til kapital, en tanke som blant annet støttes av økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd, Victor Norman. Begrunnelsen er at kapitaleierne har stukket av med brorparten av gevinsten fra globalisering og teknologisk utvikling de siste 20-30 åra, mens lønnsmottakerne nærmest har stått stille. Her er imidlertid nordmenn "særnorske" med høy lønnsvekst.

Men større ulikheter vil utfordre den nordiske modellen, mener Norman og mange med ham. Tankesmien Agenda la i går fram en undersøkelse som viste at 84 prosent av nordmenn støtter mer utjevning. Over 50 prosent synes skattenivået er passe, mens ti prosent vil ha høyere skatter.
Til slutt har mange velgere fått med seg at Scheel-utvalget legger fram sine forslag til skattereform om et par uker. Det er også nedsatt en grønn skattekommisjon. Hvorfor slikt hastverk?

Næringslivets bruk av kanoner og harde ord er forståelig i et slikt lys. De hadde en åpning som er i ferd med å lukkes, om ikke helt. De som står i veien er velgere flest, kan de siste meningsmålinger tyde på. Å rette skytset mot Knut Arild Hareide er dermed for lettvint og for seint.

Om KrF-velgere i kommunevalget neste år velger å sluke kameler fremfor å passere nåløyet, er en annen sak. Men trusler virker sjelden i politikken.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook