NYTT ALBUM:  Dolly Parton, her fra Oslo Spektrum i 2014, er ute med album nummer 43. Ifølge Dagbladets anmelder lever det ikke opp til tidlgere bragder. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
NYTT ALBUM:  Dolly Parton, her fra Oslo Spektrum i 2014, er ute med album nummer 43. Ifølge Dagbladets anmelder lever det ikke opp til tidlgere bragder. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Dolly Parton når ikke opp til tidligere bragder

Anmeldelse: Anonym popcountry fra falmende dronning.

ALBUM: Det er en stund siden Dolly Parton var en viktig artist, hun som skrev låter som «Jolene», «Coat Of Many Colors» og «I Will Always Love You». Det er sånt som ofte skjer med åra, når man ikke er så sulten lenger.

Produktiv

Noe av «gullet» er med på en bonus-cd som følger dette nye albumet. Det kan selvfølgelig være for å kompensere for svake, nyskrevne låter, men jeg velger å se det som en gest til dem som har fulgt henne lojalt. Denne anmeldelsen forholder seg likevel til de nye låtene. Og Dolly er produktiv som bare det, for hun har skrevet samtlige 12.

Pure and Simple

Dolly Parton

3 1 6
Plateselskap:

Sony Music

«Country på dusinet.»
Se alle anmeldelser

Innafor

Men det er en stund siden hun har gitt ut et spennende album. Nærmest kommer «Backwoods Barbie» fra 2008, som mikser smektende popcountry, bluegrass og tradisjonell steelgitar-country. Et par album rundt tusenårsskiftet var absolutt innafor, særlig fordi hun den gang fokuserte på bluegrass, mens «For God And Country» (2003) er noe patriotisk møl. Hun leverer fortsatt gode konserter, nå sist i Oslo Spektrum for to år siden.

Tom for ideer

Årets servering er ikke så ekte og enkel som tittelen «Pure & Simple» skulle tilsi. Det virker som om Dolly er gått tom for gode ideer. En hyllest til «Mama», «en engel i livet vårt», er sikkert ekte nok og får passere, men dama som også huskes på grunn av glimrende tekster, leverer her mest klisjeer og trivialiteter - som «Head Over High Heels» (om å dolle seg opp før en kveld på byen) og smektende «Forever Love».

Ren rutine

Det er søtt og forglemmelig. Lydbildet føles dessuten veldig 80-talls. Det går på ren rutine nå, uten den gløden som kunne høres da hun var på sitt mest interessante. Stemmen er like god, men hun har lagt seg til en nærmest hviskende framføring som kan bli enerverende. Altså, hun har vært bedre. Atskillig bedre.