Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dom over politikkens nederlag

Høyesterett i Spania har felt en dom til politisk besvær for både landets regjering og nasjonalistene i Catalonia, skriver Einar Hagvaag.

INGEN FRED OG RO: Det brøt ut opptøyer i Barcelona denne uka. Demonstranter på flyplassen El Prat i Barcelona kom etter fordømmelse mot dommen i høyesterett mot ni katalanske ledere. Dommen kan ikke løse den politiske striden. Foto: LLUIS GENE / AFP / NTB Scanpix)
INGEN FRED OG RO: Det brøt ut opptøyer i Barcelona denne uka. Demonstranter på flyplassen El Prat i Barcelona kom etter fordømmelse mot dommen i høyesterett mot ni katalanske ledere. Dommen kan ikke løse den politiske striden. Foto: LLUIS GENE / AFP / NTB Scanpix) Vis mer
Kommentar

Spania opplever, som ventet, ny uro og voldsomme sammenstøt mellom tusenvis av demonstranter og politi i landsdelen Catalonia, der vondt blod har fått ny næring fra den strenge dommen mot de ni katalanske uavhengighetslederne i Høyesterett i Spania mandag. Dommen kunne ikke komme overraskende for noen, gitt de rådende politiske omstendighetene i landet. De ni er dømt til fra ni til tretten års fengsel og like mange års forbud mot å stille til valg for oppvigleri, misbruk av offentlige midler og ulydighet. De sju dommerne var enstemmige.

OPPTØYER: Hundrevis har samlet seg på Barcelonas flyplass El Prat for å demonstrere mot at ni tidligere katalanske politikere i dag ble dømt til mellom ni og 13 års fengsel. Vis mer

Men Høyesterett avviste kravet fra påtalemakta om å dømme dem etter paragrafen om opprør, som kunne gi inntil 25 års fengsel. Den paragrafen har bare vært brukt mot general Antonio Tejero Molina og hans medsammensvorne etter det mislykkede, væpnede forsøket på statskupp 23. februar 1981, da hele Deputertkongressen og landets regjering ble tatt som gisler. Å likestille dette med det politisk hjelpeløse forsøket på å gjøre Catalonia til en uavhengig republikk ville ha vært hårreisende, i alle fall i resten av Europa og i store deler av Spania.

I stedet er de dømt for et mindre alvorlig lovbrudd som på norsk må oversettes til oppvigleri. Dommen kommer to år etter den grunnlovsstridige folkeavstemninga 1. oktober 2017 og det påfølgende vedtaket i Parlamentet i Catalonia om å løsrive seg fra Spania. Uansett er dommen omstridt, og den har, som ventet, utløst opptøyer og mer vondt blod i Catalonia.

Når historien etter hvert skrives kommer dommen til å stå som en overdreven straffereaksjon for lovbrudd som sett i ettertid var mindre truende enn opphissede politiske ledere i Spania ville ha det til. Spania har fått noen politiske fanger som kan bli brysomme. Politiske fanger er de, fordi de er dømt for handlinger som de har utført som folkevalgte. Men de er ikke samvittighetsfanger i Amnestys forstand, de er ikke dømt for ytringer eller tanker, de er dømt for handlinger.

I ettertid, og allerede nå, framstår forsøket på å løsrive Catalonia som ufattelig klossete politisk håndverk, dømt til å mislykkes. I Parlamentet i Catalonia var det et knapt flertall for uavhengighet, blant velgerne var det et knapt flertall imot, landsdelen var delt på midten. Da finnes det ikke politisk grunnlag for å opprette et nytt land. Folkeavstemninga 1. oktober var i strid med Grunnloven i Spania. Mer enn halvparten av velgerne deltok ikke. Noe betryggende oppsyn med hvordan den ble avviklet fantes ikke, velgerne hadde ingen garantier.

Domstolene gjorde alt for å hindre avvikling, og Spanias regjering sendte inn store politistyrker. Det kom til sammenstøt og vold. Fra utlandet så det ut som unødig maktbruk mot noe som kunne ha vært håndtert som en politisk demonstrasjon.

I alle fall var det et politisk teater. 10. oktober erklærte presidenten i Generalitat, Carles Puigdemont, nærmest motvillig, Catalonia for uavhengig. inntil det siste forsøkte baskiske ledere å advare, men til ingen nytte. Så flyktet noen til utlandet, Puigdemont til Belgia, mens ni andre ledere ble arrestert og stilt for retten.

Der står Catalonia og Spania i dag med politiske sår som det vil ta mange, mange år å lege. Gitt det rådende politiske klimaet i resten av Spania vil det bli veldig vanskelig for noen spansk regjering å få til en fruktbar dialog med lederne i Catalonia og nesten umulig å dempe spenningene ved å gi amnesti til de dømte.

Dommen og striden om Catalonia kommer nå til å forgifte valgkampen foran parlamentsvalget 10. november. Fungerende statsminister, Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE), vant valget i april, men greid e ikke å samle nok stemmer i Deputertkongressen til å bli innsatt som ny statsminister. De spanske velgerne må derfor gå til urnene i det fjerde parlamentsvalget på like mange år. Det kommer til å bli opprivende, og striden i Catalonia kommer til å bli brukt for alt den er verd av det konservative Folkepartiet (PP), Ciudadanos (Cs) og Vox på ytre høyre.

Hva man enn mener om dommen eller om katalansk uavhengighet, så kan striden innad i Catalonia og mellom landsdelen og resten av Spania bare løses med politiske virkemidler. I bunn og grunn er det en dom over politikkens nederlag. Nå griper den inn i et allerede opphetet politisk ordskifte.

Paradoksalt nok er det den mest forsonlige og pragmatiske av de katalanske nasjonalistlederne, Oriol Junqueras, lederen for Republikansk Venstreparti (ERC), som har fått den strengeste dommen på tretten års fengsel. De splittede katalanske nasjonalistene, med den ene av de to øverste lederne i spansk fengsel og den andre i Belgia, er i knipe foran valget i november. Men dette gjør ikke flokene enklere for Spanias neste regjering.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media