Dommedag i Bergen

Filmkritikere slakter «Doom»-filmen - men hva synes spillerne?

 Se trailer fra filmen!

BERGEN (Dagbladet.no): I går kunne norske kinogjengere oppleve verdenspremieren på filmversjonen av «Doom» på Bergen Internasjonale Filmfestival.

Festivalledelsen selv hadde ingen anelse om hvor populær filmen ville bli, og var skeptiske til om salen ville bli fullsatt til premieren.

Skuffelsen var derfor stor for de som møtte opp lørdag morgen for å kjøpe billetter til filmen - de ble nemlig revet bort kvelden i forveien.

Voldsorgie 

Filmen er basert på den klassiske og svært populære spillserien «Doom» - et voldorgie der alt stort sett handler om å være kjapp på avtrekken før monstrene tar knekken på deg.

Filmversjonen er ikke fundamentalt annerledes enn spillet. Det du får levert er en kjapp «fix» av beinhard action. Noe annet var strengt tatt heller ikke forventet.

I hovedrollene finner du blant annet The Rock, Karl Urban, Rosamund Pike og en lang rekke monstre. De kommer ikke alle godt overens der de befinner seg på en isolert forskningsbase på planten Mars, og mye av det du får se på skjermen er såkalt konfliktløsning ved hjelp av automatvåpen og andre skadelige objekter («Doom»-fans glede seg til å se bruken av BFG («Big Fucking Gun» og motorsagen).

Artikkelen fortsetter under annonsen

MONSTRØST: Det er nok av monstre i «Doom»-filmen. Dagbladet.no har sett filmversjonen av spillene sammen med fem gamere fra spillradioprogrammet «Hardcore». Les om inntrykkene! Foto: Universal
MONSTRØST: Det er nok av monstre i «Doom»-filmen. Dagbladet.no har sett filmversjonen av spillene sammen med fem gamere fra spillradioprogrammet «Hardcore». Les om inntrykkene! Foto: Universal Vis mer

- Men hva synes spillerne?

«Doom»-filmen er allerede blitt grundig slaktet av amerikansk presse. For å være en film som låner så mange virkemidler fra dataspill, skulle det bare mangle at klassiske filmanmeldere rasler med sablene (flere av dem har sikkert aldri rørt et «Doom»-spill).

Det er ingen hemmelighet at filmer som baserer seg på spill ofte holder en lav standard. I køen opp mot kinosalen kunne man høre folk si at de neppe trodde filmen ville by på en bra historie, men at den allerede sagnomsuste «førstepersons-sekvensen» var verdt penga i seg selv - her ser man alt som skjer gjennom øynene til hovedpersonen (et kjent virkemiddel for spillere).

Kan «Doom»-filmen, på tross av filmfaglige svakheter, likevel være en underholdende affære for folk som er opptatt av spillene? For å få svar på dette, tok Dagbladet.no med seg fem av medarbeiderne i det spilldediserte radioprogrammet «Hardcore» på studentradioen i Bergen med på visningen.

- Kunne vært skumlere

- «Doom» låner estetisk sett mye fra dataspillverdenen. Den er lyssatt som et dataspill og omgivelsene ligner mye på «Doom 3». Så fans av «Doom»-serien kommer til å ha det moro, men som film mangler den mye. Ikke er den noe særlig spennende, og regissøren kunne godt gjort den mer skremmende. Det er hyggelig at de ikke har spart på blodet, men jeg har fortsatt til gode å se en god film basert på et dataspill, forteller Ole Johan Grøndahl Hansen i «Hardcore» til Dagbladet.no.

- Det postive med «Doom»-filmen er at den har mye til felles med spillene den faktisk er basert på - i skarp motsetning til for eksempel den fryktelige «Street Fighter»-filmen. Den får også pluss for scenen som foregår som en «first person shooter». Det negative er at den aldri engasjerer: Den er ikke særlig skummel, og actionsekvensene imponerer ikke spesielt. Det kunne vært gjort mye mer for å skape stemning i filmen, den ender opp som litt sjelløs, sier Johan Lavrans Greiff.

- Fin hyllest til spillet

- Filmen holder seg til spillogikk på den måten at det er total mangel på motivasjon i forhold til handling, innvender John Iversen i «Hardcore».

- Førstepersonssekvensen i filmen var jo en fin hyllest til spillet og ganske underholdene for oss spillnerder, men den var alt for kort og kunne blitt brukt i litt mer omfattende scener i stede for ren action, fortsetter Iversen, før han kommer inn på et av filmens store svakhetspunkter:

- Noen av skuespillerprestasjonene var nesten på høyde med «Resident Evil 1»-introen, noe som vil si nye lavmål for filmindustrien. Rosamund Pike leverer noen skikkelig massakre av noen replikker med potensial til å drepe samtlige hunder i Mongolia, spøker han.

Vegard Flobakk er på mange måter enig:

- Det eneste som gjør at filmen er verdt å få med seg er vel egentlig førstepersonssekvensen og BFG («Big Fucking Gun») - og dette bare for spillnerder. Ellers så har ikke filmen noe særlig bra å by på, sier han, og får følge av Max Phillip Meyer:

- Jeg hadde forventet litt mer action. Men «Doom»-filmen var akkurat det jeg forventet, jeg ville vært overrasket om den var et mesterverk. Men det er alltid interessant å se filmer som tar sin inspirasjon fra spill, sier han.

 Se trailer fra filmen!

BFG: Her finner The Rock en BFG - populært kalt big fucking gun.
GAMLEDAGER: Slik så det første «Doom»-spillet ut i 1993 ...
ACTION: Det er mange våpen - av alle slag - i «Doom»-filmen.
HELTEN: Karl Urban gjør sitt beste for å rydde forskningsbasen på Mars.
LANG KØ: Billettene ble revet bort dagen før forestillingen, og køen var lang før filmen skulle vises. Mange av de frammøtte var gutter ...
NÅ: ... og slik så fjorårets «Doom 3» ut. Filmen henter mye inspirasjon fra dette spillet.
SMÅSKUFFEDE: Men forhåpningene var heller ikke høye for «Hardcore»-gjengen. Her representert ved (fra venstre) Vegard Flobakk, Johan Lavrans Greiff og John Iversen.