Dommedag?

Om åtte år kollapser demokratiene på grunn av klimaendringene. Fins det håp? Hans Kolstad skisserer noen alternativer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DEN SISTE TIDA har det skjedd en betydelig endring i forståelsen av alvoret i miljø- og klimakrisen: Det er ikke lenger særlig tvil om hvilke katastrofer som venter oss. Men behøver vi nødvendigvis å tenke i form av dommedagsprofetier? I det følgende skal enkelte hypoteser påpekes, som viser at det er mørke i tunnelen. Men det skal også antydes i hvilken retning vi bør vende blikket i håp om lys. Hypotese 1. Fra flere hold er det blitt hevdet at dagens naturødeleggelser og klimaendringer drastisk vil forandre vilkårene for livet på jorden. I denne sammenhengen er det blitt antatt at på grunn av tørke og oppvarming vil store deler av livet måtte emigrere fra de sørlige og varme områdene av kloden til de mer tempererte sonene (hvor det likevel vil bli varmt nok: I 2040 vil Oslo ha samme temperatur som dagens Bagdad). Et enkelt overslag viser at om få år vil så mange som en milliard mennesker være på flukt.

Hva verre er: En annen hypotese, som er framsatt av den engelske naturvitenskapsmannen James Lovelock, går ut på at innen 2040 vil bare de nordligste delene av kloden være beboelig og nærmere 80 prosent av klodens befolkning døde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer