Dommen over friksjonen

DOKULITTERATUR: Flere skandinaviske romanpersoner saksøker sin forfatter.

DØMT: Tingrettens avgjørelse om «Bokhandleren i Kabul» vil ha konsekvenser ut over landets grenser, skriver den danske litteraturviteren Poul Behrendt.
Foto: Agnete Brun
DØMT: Tingrettens avgjørelse om «Bokhandleren i Kabul» vil ha konsekvenser ut over landets grenser, skriver den danske litteraturviteren Poul Behrendt. Foto: Agnete BrunVis mer

||| OSLO TINGRETTS DOM over «Bokhandleren i Kabul» er ikke bare et norsk anliggende, den kontroversielle avgjørelsen vil ha konsekvenser ut over landets grenser. Det er den første i en skandinavisk serie av rettssaker der romankarakterer går til sak mot sin forfatter.  

I Sverige anla den 62 år gamle litteraturagenten Bengt Nordin for et halvt år siden sak mot sin egen datter Camilla Danilda. Han mener seg ærekrenket i datterens selvbiografiske roman om farens seksuelle misbruk, «At leva med sanningen» (2009), selv om ingen av  foreldrene er nevnt ved navn i boken.  

I DANMARK har hovedpersonen «Rasmussen» fra romanen «Suverænen» (2008) tatt ut stevning mot den (etter egen påstand)  'avdøde' forfatteren Claus Beck-Nielsen og hans forlag. Saksøkeren krever 30 000 kroner av forfatteren og 60 000 av Gyldendal for krenkelse av retten til eget navn, bilde og historie.

Og ute i kulissene avventer onklene avslutningen av «Karl Oves» familiesaga med forfatterens far som omdreiningspunkt, og vurderer om Knausgård-slektens krenkede ære kan gjenopprettes i retten.

I SIN BEHANDLING av «Bokhandleren i Kabul» har retten i Oslo kun hatt presedens fra diskusjoner om ytringsfrihet versus privatliv å støtte seg på. Heller ikke i Danmark er det i manns minne ført en rettssak om privatlivs- eller ærekrenkelser på grunnlag av en romanskildring. Det skyldes dårlige utsikter til å få juridisk medhold når motstanderen er den kunstneriske yringsfriheten. De sakene som er reist har på dommerens oppfordring endt med forlik, og det foreligger derfor ikke noen fellende dom.

De siste årenes juridiske litterære vending skyldes den uthuling av grensene mellom fakta og fiksjon som sammenfaller med selvutleverende fenomener som reality og sosiale medier. Karl Ove Knausgård er bare en av mange forfattere som er identisk med bokens forteller og der bokens forteller er identisk med hovedpersonen. De fleste andre heter det samme i boken som de gjør i virkeligheten, mens det på omslaget og vaskeseddel ikke desto mindre står «roman». Det er, som uttrykt av den svenske forfatteren Per Olov Enquist, verken virkelighet eller fiksjon, men friksjon.

«Bokhandleren i Kabul» er et annet, men like typisk eksempel. Her går motsetningen ikke mellom hva forfatteren sier på omslaget, men hva hun gjør inne i boken.  Bokens undertittel «Et familiedrama» er nøytral i forhold til spørsmålet om dramaet historisk har hendt eller er forfatterens egen oppfinnelse.

Motsetningen går mellom det forfatteren gjør i boken, og det hun i bokens forord sier hun har gjort.

NÅR SEIERSTAD hevder i forordet at hun ikke er en allvitende forteller, kan man likevel fastslå at det er nettopp det hun er i sin bok. Som det også noteres i dommen er hun selv fraværende som person i teksten. Hun er kun til stede som anonym tredjepersonsforteller som suverent kan bevege seg ut og inn av alle personenes bevissthet.

I den forstand er boken ren fiksjon, fortalt av en autoritativ forteller som vurderer aktørene. Hun lar sin stemme snakke i deres munn når avstanden mellom islamske og skandinaviske verdier skal markeres overfor leseren. Ingen kan således være i tvil om at bokhandlerens ekteskap nummer to er en eldre ektemanns ønske om, i kraft av sin status og høy brudepris, å kjøpe en nypolstert 16 år gammel barnebrud som ikke vil ha ham. Ved å bestikke seg til nattlig samkvem etter forlovelsen forbereder han ifølge boken  piken på bryllupsnattens blodige perforering.

Alt sammen skildret dels autoritativt, dels via skiftende innblikk i de involvertes bevissthet.
    
DET ER NETTOPP derfor retten idømmer forlag og forfatter en erstatning til bokhandlerens andre kone for krenkelse av privatlivets fred.  Ikke fordi dommeren er uenig i forfatterens syn på ekteskapsinngåelsen som ren og skjær varehandel, eller bruken av begreper som «brudepris»: «Isolert sett er det bare tale om faktiske kjensgjerninger. At Rais kom fra fattigere kår og at brudeprisen ville hjelpe på økonomien til familien hennes, synes klart nok».

Men faktiske kjennsgjerninger hjelper ikke i tingretten. «Ut fra sammenhengen opplysningerne er gitt i, fremstår det imidlertid som om det fortsatt er Rais sine egne tanker som gjengis». Og det strider etter rettens oppfatning med andre kjennsgjerninger: «Det foreligger ingen holdepunkter for at Rais har gitt uttrykk for at hun la vekt på egen og familiens økonomi. Hun tillegges tanker som det ikke er grunnlag for». Med «grunnlag» siktes det til den leserkontrakten forfatteren har inngått i forordet, der hun forsikrer at hun som forteller kun har tillagt bokens personer de tanker hun personlig er blitt fortalt at de har.

På samme måte bedyrer dommeren i Oslo tingrett at de 250 000 kronene forlag og forfatter er idømt er en bot for å la romanpersoner tenke noe som er uten grunn i virkelighetens verden, og ikke har andre konsekvenser for nåtidens friksjoner enn denne: «At forfattere og andre historieskrivere som pretenderer å publisere sanne fremstillinger ut fra et allvitende fortellerperspektiv, må sørge for at opplysninger om lett identifiserbare personers innerste tanker om personlige og følsomme temaer, har solid forankring».

FLERE AV ANKLAGENE om krenkelse av privatlivets fred som ligger til grunn for saken mot Gyldendal og Claus Beck-Nielsen, vedrører nettopp den tredjepersonsf(r)iksjonen som innleder «Suverænen», i likhet med fortellerformen i «Bokhandleren i Kabul». Det gjelder offentliggjøringen av den danske saksøkerens privatadresse, han eget og hans barns navn, ekteskapelige forhold, formue- og ansettelsesforhold. I tillegg kommer, som Oslo tingretts dom også omfatter, de over tredve sider med tanker saksøkeren/romanens hovedperson skildres å ha tenkt etter sin hjemkomst fra Irak-ekspedisjonen sammen med bokens forfatter for seks år siden.

I OSLO er en skjerpende omstendighet at romanens personer ikke har hatt mulighet til å sanksjonere skildringen av deres innerste tanker, men formildende at de i utgangspunktet var innforstått med at det skulle skrives en bok om dem. Legger man dette til, er det ikke til å unngå at friksjonen brer seg fra tingretten i Oslo til landsretten i København.

Poul Behrendt er litteraturviter, forfatter og anmelder, og har blant annet gitt ut boken «Dobbeltkontrakten» (2006). Kronikken er oversatt fra dansk av Dagbladet.

SAKSØKT: Den danske forfatteren Claus Beck-Nielsen.

Foto: Henning Lillegård
SAKSØKT: Den danske forfatteren Claus Beck-Nielsen. Foto: Henning Lillegård Vis mer