OPPGJØR: Anmelderen mener farsoppgjøret ikke fungerer ikke som bærende motor i Tore Renbergs nye roman. Foto: Uffe Frandsen
OPPGJØR: Anmelderen mener farsoppgjøret ikke fungerer ikke som bærende motor i Tore Renbergs nye roman. Foto: Uffe FrandsenVis mer

Dommen over pappa

Farsoppgjør på sparebluss, mener anmelderen om Tore Renbergs nye roman om Jarle Klepp.

ANMELDELSE: I roman nummer fem om Jarle Klepp har hovedpersonen rukket å bli 37 år, og passe satt og rekkehusetablert med tre barn og kone. Han er lektor på gymnaset, og med en uttømmelig og entusiastisk kjærlighet til litteratur som synes å være hentet fra forfatteren selv.

«Dette er mine gamle dager» er brygget på samme episke mikstur som forgjengeren «Pixley Mapogo», nemlig et skjellsettende møte, som skal drive hele handlingen og romanen fremover.

Forrige gang var Jarle Klepp på Øyafestivalen og ble ufrivillig vitne til at «bastarddatteren» Charlotte Isabel Hansen ble penetrert av mørkhudede Pixley Mapogo - til hovedpersonens store forferdelse.

Farens grav Denne gang er det et tilfeldig møte med datteren av farens venner som bringer tilbake fortiden som en bumerang midt i fleisen på Jarle Klepp. I sum er romanen et oppgjør med den alkoholiserte faren, med episodiske drypp til alkoholtyngede barndomsminner, og ikke minst - et forsøk på å forstå og å tilgi en fars fundamentale svik.

Tore Renberg får til noen fine scener, i det han lar datteren være en trøster på farens grav. Slik kan han se sin far i et nytt og formildende blikk, med undertekst- det er lettere å tilgi sine foreldres feil når man selv har satt et barn til verden.

Fungerer ikke Likevel synes jeg utgivelsen er svak. Den alkoholiserte faren er allerede et gjennomtygget tema i Jarle Klepp-katalogen - for ikke å snakke om hva Knausgård har gjort med fadermotivet gjennom sine mursteinsverk. De to siste Klepp-utgivelsene svekkes av dårlig narrativ motor.

Farsoppgjøret fungerer ikke som bærende motor, til det er tematikken for forslitt og velkjent.

Dommen over pappa

I tillegg kan romanen leses i oppsummert versjon i det nærgående portrettet med Tore Renberg i Dagens Næringsliv forrige lørdag. Her avsløres en tett forbindelse mellom liv og verk, noe som ikke ville vært til forkleinelse for Renberg dersom ikke romanen virket som en kjedelig utdyping av de samme episodene som skildres i portrettet.

For Tore Renberg synes Jarle Klepp å være en utømmelig kilde til litteratur. Men for leseren er han det dessverre ikke.