TOK DOP: I følge sakkyndige var mengden MDMA jenta inntok så høy at den kunne tatt livet av henne. Foto: NTB Scanpix
TOK DOP: I følge sakkyndige var mengden MDMA jenta inntok så høy at den kunne tatt livet av henne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Dommen som ryster Norge

I Borgarting Lagmannsrett er tre menn i trettiåra frifunnet for gruppevoldtekt av en da 18 år gammel jente. Det hjalp ikke at flertallet ville dømme dem skyldige, et mindretall mente bevisene ikke holdt. Gjerningsmennene går derfor fri.

Meninger

Vi har alle hørt om dommen , der tre etnisk norske menn, to av dem familiefedre fra Oslo, stod tiltalt for å først ha dopet ei tenåringsjente ned med MDMA, for deretter gjentatte ganger ha voldtatt henne mens de tok bilder av hendelsen. Mennene hevder sexen var frivillig.

Ifølge sakkyndige var mengden MDMA jenta inntok så høy at den kunne tatt livet av henne. Tre av rettens til sammen syv dommere fant ikke bevisene sterke nok til å dømme de tiltalte skyldig etter voldtektsparagrafen. Selv om retten frifinner i straffesaker, kan fornærmede bli tilkjent det sivile kravet, ettersom bevisbyrden er noe lavere her. Det skjedde i denne saken. De tiltale ble pålagt å betale 300.000 kroner i oppreisning.

Frifinnelsen har vakt massiv harme i sosiale medier. Reaksjonene kan tyde på at dommen ikke samsvarer med den alminnelige rettsoppfatning.

FORFATTER: Heidi Helene Sveen.
FORFATTER: Heidi Helene Sveen. Vis mer

I forbindelse med et bokprosjekt har jeg det siste året lest mange voldtektsdommer, og selv vært til stede i rettssaker der tiltalte ble dømt skyldig i voldtekt basert på svakere bevisbilde enn i denne saken. Inntrykket jeg sitter igjen med er at utfallene i voldtektssaker i altfor stor grad er personavhengige. Er man riktig uheldig, ender man opp med dommere som har svak forståelse for hvordan man skiller relevant fra irrelevant, og hvordan man bedømmer bevis.

På et sosialt medium har fortvilelsen ført til at de tiltaltes navn er offentliggjort og spredt for alle vinder. Å knytte mennenes navn til dommen er ikke ulovlig. Mange begrunner offentliggjøringen med at dette er uttrykk for siste mulighet til å advare samfunnet mot tre menn som oppfattes som farlige. Det rare er ikke at denne saken vekker sterke følelser.

Det som ville vært rart, var om ingen reagerte.

At mennene faktisk ble dømt til å betale oppreisning - retten konkluderte med at det er overveiende sannsynlig at de dopet ned og voldtok jenta - er fattig trøst. Spørsmålet mange stiller seg er: Hva i alle dager har rørt seg i hodene på de meddommerne som frifant? Hvilket holdninger har de til kjønn, seksualitet og rus? Det får vi antagelig aldri vite.

Dommerne som stemte for frifinnelse var svært sparsommelige med redegjørelsen for sin konklusjon. I forsøket på å forstå har vi kun dommen å henvende oss til. Den har mange lest, uten å finne samsvar mellom bevisene, redegjørelsen og frifinnelsen. Dette kan skyldes at dommerne har vektlagt forhold som ikke fremkommer i dommen. I så fall er det tvilsom praksis.

Å etterprøve en domsavsigelse basert på rettsdokumentet som blir skrevet i etterkant er en umulig oppgave. Dessverre føres det ikke referat eller transkripsjoner fra vitnemål og prosedyrer i norske rettssaker, bare unntaksvis gjøres det lydopptak.

Det betyr ikke at vi er forhindret fra å stille spørsmål ved konkrete dommer. Særdeles denne. Var legdommerne godt nok informert om virkningen av det narkotiske stoffet MDMA? Forstod de at man kan være for rusa til å samtykke til sex, samtidig som den motoriske evnen til å utføre automatiserte handlinger er intakt? Forstod de i det hele tatt hva samtykke innebærer?

Hva de tre tiltalte har tenkt er en annen skål.

Dommerne som frikjente mente mennene ikke kunne vite at jenta var for ruset til å samtykke til gruppesex. Men de tiltalte har selv erfaring med å ta MDMA, og må ha skjønt hvordan stoffet kunne virke på jenta som allerede var påvirket av alkohol da hun inntok det. Kanskje nettopp derfor ga de henne det. En av de tiltalte var også i besittelse av en stor mengde marihuana, i tillegg til fleinsopp og det beroligende legemiddelet Vival.

Dessverre er frifinnelser i voldtektssaker ikke sjeldne. Kun et lite mindretall av alle voldtektsmenn blir dømt for sine handlinger. De aller fleste voldtekter blir ikke engang etterforsket, fordi ofrene vegrer seg for å anmelde. Det fører til at et stort antall voldtatte kvinner - vi snakker om tusenvis hvert år - aldri får oppreisning for den urettferdigheten som er begått. Gjerningsmennene går fritt rundt blant oss. Voldtekt er forbrytelsen uten straff.

Dommen vitner om tre menn med stor interesse for narkotikabruk, samt en evne og vilje til å introdusere stoffene for svært unge og uerfarne mennesker de ikke engang kjenner. Ingen av dem motstod fristelsen til å gjentatte ganger ha sex med en dopet og full tenåring som på et tidspunkt måtte bæres fordi bena sviktet. Hvilke signaler sender frifinnelsen til kvinner om deres rettssikkerhet? Hvilke signaler sendes til menn som gjerne vil teste hvor grensene går?

At retten valgte å frifinne etter voldtektsparagrafen skal vi respektere, men vi må også ta inn over oss at det å bli pålagt å betale oppreisning for gruppevoldtekt er en krystallklar beskjed om at de tre er skyldige i å ha forvoldt alvorlig skade på en ung jente.

At de tre voksne mennene har opptrådt hensynsløst og dypt klanderverdig ovenfor en vergeløs tredjepart kan det dermed ikke herske tvil om.

Denne saken endte med at tre rusglade menn nå kan gå fritt rundt og fortsette som før, dersom de ønsker det. Uavhengig av hvordan man stiller seg til frifinnelsen: Er det i det hele tatt noen som er i tvil om hvorvidt disse tre mennene utgjør en trussel for samfunnet?

Dette, kjære lesere, er hverdagen mange kvinner må leve med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook