Dommere i ulike kapper?

HIJAB I POLITIET: Ali Rana argumenterer i et innlegg (11.2.09) for innføring av hijabuniformer for politi. Han fremhever Londons praksis. Det er selvfølgelig ikke noen argumentativ kraft i slikt. En må se på realitetene og prinsippene, ikke på en lettvint løsning der man kopierer noe andre har gjort. En politibetjent opptrer på samfunnets vegne. For at politiet skal kunne fungere, skal nettopp dette signaliseres. Hva den enkelte politibetjenten måtte ha av private anskuelser – politisk, religiøst, kulturelt – er irrelevant. Verre enn det: uttrykk for slike personlige preferanser vil fort kunne punktere nøytraliteten, og den er helt avgjørende.

SV-politikeren Akhtar Chaudhry mener at forbud mot en hijabvariant betyr yrkesforbud for noen. Dette er å skyte spurver med kanoner. Yrkesforbud (ifølge Aschehougs og Gyldendals store leksikon), betegner «det forhold at en arbeidstaker som søker en stilling, ikke blir ansatt på grunn av sitt politiske eller kulturelle syn, eller at en som er ansatt, blir sagt opp av samme grunn». Når noen avstår fra å søke en jobb, fordi det er visse forhold ved jobben man ikke liker, så er dette vedkommendes problem. Så enkelt er det. Å skulle stemple dette som yrkesforbud er ikke i tråd med vanlig språkbruk.

Det er en annen kategori av statsembetspersoner som skal garantere nøytralitet og upartiskhet: dommerne. De har på seg en dommerkappe i rettssalen, nettopp for å signalisere at de ikke er der som privatperson, men som representant for norsk lov og rett. Vil forsvarerne av hijabuniformen for politiet at man av samme grunn gå inn for at dommerne kan ha diverse kappevarianter som signaliserer hva den enkelte dommer tror på, religiøst og politisk?