Dommernes aksjonisme

Ingress

Meninger

Juryordningen har bestått i mer enn 120 år, men den har også vært under angrep like lenge. Da ordningen ble vedtatt av Stortinget i 1887, var juryen et ledd i demokratiseringen av den norske staten. Den skulle sikre at tiltalte ble dømt - eller frikjent - av sine likemenn, og den skulle skape tillit til rettsvesenet. Motstanden mot juryen har historisk hvilt på en skepsis til at vanlige folk i tilstrekkelig grad kan forstå og veie bevis, håndtere skyldspørsmålene og ha tilstrekkelig innsikt i jussens komplekse verden. I dag er denne linjen i det vesentlige forlatt. Nå begrunnes motstanden mot juryordningen med at de ti leke dommerne bare tar stilling til skyldspørsmålet, uten å gi noen begrunnelse.

Juryen har de siste åra vært under angrep fra flere hold. Store partier som Ap og Høyre har som program å avskaffe juryen og erstatte den med en stor meddomsrett der legdommerne er i flertall. Riksadvokaten gjentar så ofte han kan at ordningen bør falle. Det samme sier mange dommere og advokater. Likevel er juryen merkverdig seiglivet. Når det kommer til praktisk handling, skygger politikerne banen. Det er antakelig ikke så lett å demontere en viktig del av bindingen mellom folkestyret og rettsstaten.

Til gjengjeld har vi dommerne. De gjør nå sitt beste for å uthule hele juryordningen. I 2009 avsa Høyesterett en dom som skjerpet kravene til en fellende jurykjennelse. Før «kunne» den settes til side om fagdommerne var i tvil. Nå «skal» den settes til side om fagdommerne er i tvil. Sjelden har landets lagdommere med slik ekspeditt iver gått til verket for å skape ny rettsorden. Tall fra Juryutvalgets utredning viser at det i perioden 2005- 2010 i gjennomsnitt ble satt til side ti juryavgjørelser i året. Aftenposten har undersøkt tallene fra de siste tre åra, og de viser at antall tilsidesettelser er doblet. Borgarting, som er landets største ankedomstol, har siden 2010 satt til side 37 juryavgjørelser.

Vi skal ikke antyde at det pågår noen samordnet aksjon fra dommernes side. Det finnes det ikke noe grunnlag for. Samtidig er det ingen tvil om at det store antall tilsidesettelser vitner om en aktiv vilje til å nulle juryens vurderinger og dermed svekke hele ordningen. Det store antall tilsidesettelser brukes allerede aktivt som argument for å avskaffe juryen. Så enkelt bør det ikke bli. Juryordningen kan forbedres, både når det gjelder begrunnelse og kompetanse, men den har på ingen måte overlevd seg selv. Tvert imot sikrer juryordningen allmennhetens tillit til domstolen, lekdommernes selvstendighet, streng håndhevelse av beviskravene og en forståelig prosess.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook