Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dømt fordi han var døv?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JUSTISMORD: Fred over Fritz Yngvar Moens minne. Mange tok feil, du var uskyldig dømt. La oss lære av saken, slik at nye justismord kan unngås! Norges Døveforbund er en interesseorganisasjon for landets tegnspråklige. Vår fremste kampsak er anerkjennelse av tegnspråk som offisielt språk. Å være døv er først og fremst et kommunikasjonshandikap. Man har ingen nytte av lyd i kommunikasjonen, og man må ha oversatt til tegnspråk alt som blir sagt på talespråk. Når man er født døv, og aldri har hørt sin egen stemme, er det klart denne kan være uklar. Fritz Moen var rett og slett døv punktum, ikke «døvstum» eller «sterkt tale- og hørselshemmet» som han ofte ble omtalt som, og som avisene fortsatt skriver. «Døvstum» gir assosiasjoner til folk uten språk eller evne til å uttrykke seg. Moens problem var at mange rundt ham ikke kunne tegnspråk, eller visste hva de skulle gjøre i møte med en døv person.

VAR MOENS kommunikasjonshandikap en medvirkende årsak til justismordet? Oppfattet han alle spørsmål som ble stilt? Ble hans rett til å forstå og bli forstått, uavhengig av den alvorlige tiltalen, godt nok i varetatt til tross for at enkelte indisier kunne antyde at han var skyldig? Selv under gjenopptakelsen i 2001, med kunnskap om tegnspråk og døves rettigheter på langt høyere nivå enn da Moen ble dømt første gang, kan man anta at kommunikasjonsproblemer var en medvirkende årsak til at Moen ble ansett som morderen. Da han forklarte seg for Hålogaland lagmannsrett ble det gjort videoopptak av forklaringen. Tegnspråktolkene oppfattet først Moens forklaring som en ny tilståelse. «Et par dager senere, mens saken fortsatt pågikk, ba tolkene om å få komme med redegjørelse. De hadde da sett gjennom opptakene, og innrømte at de hadde tolket feil. Likevel skriver retten i sin kjennelse fra 12. februar 2002 at lagmannsretten utelukker at den tilståelse Moen kom med i saken, kan forklares med kommunikasjonsvansker». (Kilde: nettavisen.no)

FRITZ MOEN-SAKEN forteller oss i store ord hvor galt det kan gå når retten til kommunikasjon ikke er ivaretatt. Når saken nå skal granskes for å se hva som gikk galt, spør jeg: kunne Norges største justismord skjedd mot en som var hørende? Nå skal det ses fremover, og våre lovgivere, politikerne på Stortinget, har anledning til å gjøre sitt: vedta en tegnspråklov som slår fast at døve har rett til kommunikasjon på eget språk!