Don Juan Dracula

Best på papiret.

CD: Oslobaserte Don Juan Dracula går alltid kledd i hvite dresser alle mann, hvilket, i tillegg til å se dramatisk ut på overeksponerte bandbilder, har en tendens til å trekke tankene i retning Alex & co. fra Kubricks «A Clockwork Orange». Musikken på deres andre ordinære fullengder hjelper nok også på å dytte hjernen I den retning, om ikke akkurat på grunn av Beethovensk genialitet; «New Sensation» er formelig dynket i sex og vold, likevel sistnevnte stort sett er figurativ. Streng, stram, fetisjistisk og tidvis militant postpunka danserock med ekstra synth, mikset – men ikke produsert – av henholdsvis 80- og 90-tallsheltene Stephen Hague og Ed Buller ser på papiret ut som en drøm, men i øra blir det fort åpenbart at dette dessverre er en samling låter som aldri finner den flengen deres 2005-singel «Take Me Home» hadde, og som DJD’s musikk er helt avhengig av.