Don Pedro Askeladd

Kuriøs og underholdende biografi om Don Pedro Christophersen - en norsk krøsus på pampasen.

Et sted ute på den argentinske landsbygda ligger en liten, bortgjemt by ved navn Christophersen. Det var den som satte journalist Joar Hoel Larsen på sporet av den fremste Askeladd blant norske emigranter, selveste don Pedro Christophersen (1845- 1930).

Eller Peter, som han het da han som femten-åring forlot fødebyen Tønsberg for å søke lykken ute i den store verden. Han var sønn av en toller, vokste opp i beskjedne kår, og endte opp som mesen og godseier på pampasen, ustyrtelig rik og med enorm makt i sine hender.

Dessuten utviklet han seg til en ærverdig gentleman. Og en samfunnsstøtte av dimensjoner, i Argentina - men også i gamlelandet, selv etter sytti års utlendighet. For, som han selv sa det: «Det er to ting man ikke skifter, sin religion og sin nasjonalitet.»

Eventyrlyst

Opprinnelig var det eventyrlyst og personlige ambisjoner som førte den unge Peter hjemmefra. Han reiste først til Cadiz, der en eldre bror hadde gjort det bra i shipping. Peter utmerket seg som en driftig forretningsmann, og dessuten som kurer under en revolt mot det spanske kongehuset. For dette fikk han siden sin første medalje, som skal ha bidratt til å åpne sosiale dører da han som 25-åring bestemte seg for å reise til Buenos Aires. Sør-Amerika var mulighetenes kontinent framfor noe på denne tida.

Godt gift

Og også her fantes det en eldre Christophersen-bror med kontakter i lokalmiljøet, som introduserte lillebror til de rette og rike menneskene. Peter gjorde det svært godt, og i løpet av få år var han inngiftet i to av landets mest betydningsfulle familier - riktignok med et kort intervall som enkemann imellom.

Han hadde nå familiebånd i tilnærmet adelige kretser, og fikk snart råderett over alle familiens midler og tallrike bedrifter. Hans formue ble seinere anslått til hundre millioner kroner, med jordeiendommer på størrelse med flere norske kommuner. Reint sosialt var Christophersen-klanen også blant de ledende i landet, og ved festlige anledninger inviterte man naturlig nok hundrevis av sine nære venner.

Don Pedros makt gikk også langt utover landets grenser. Ved besøk i London stakk han gjerne innom Downing Street for å spise middag og diskutere handelspolitikk med statsministeren. Og da den ugifte kong Edvard VIII av England var på besøk i Argentina, kastet han sine lystne øyne på godseierens vakre datter.

Fyrstelige donasjoner

Som god Norges-patriot bestilte don Pedro for øvrig to splitter nye krigsskip ved unionsoppløsningen i 1905. Disse sto klare til avreise på kort varsel, dersom svenskekongen skulle slå seg vrang. Og dessuten, Roald Amundsen hadde aldri fått realisert sine mål uten fyrstelige donasjoner fra don Pedro.

Tollerens sønn ble kort sagt større og mektigere enn man i dag kan forestille seg. Ifølge kildene var han også et tvers igjennom renhårig menneske. Joar Hoel Larsen har i hvert fall ikke funnet bevis på det motsatte.

Hans fyldige don Pedro-biografi er kuriøs og velskrevet. I beste forstand journalistisk, ytterst underholdende og usedvanlig vidtfavnende.

Det forfatteren ikke vet om den argentinske overklassens liv og selskapelighet for hundre år siden, det visste den knapt selv.