Don Rosa før Donald

Den amerikanske tegneren Don Rosa blir ydmyk når navnet Carl Barks kommer på tale.

Seinest denne uka ga han uttrykk for at han anser det som en ære å få lov til å bygge videre på Barks' verk. Inspirasjonen fra Barks satte Don Rosa i gang som tegner, og det er takket være respektfullt påtrykk fra den norske Donald-redaksjonen at han i så stor grad har boltret seg i onkel Skrues liv og historie og med direkte oppfølgere til enkelte av Barks' klassikere.

  • Tirsdag ville Barks fylt hundre år, og Don Rosa er i Norge for å markere jubileet. Samtidig lanserer det norske forlaget Gazette Bok en verdenspremiere. I to bind publiseres de seriene Don Rosa tegnet før han ble Donald-tegner. Bøkene er beregnet på verdensmarkedet og trykkes derfor på engelsk og med forord på engelsk av professorene Øystein Sørensen og Nils Lid Hjort, begge med både begeistring og kyndighet. I dag fra klokka 12.00 til 16.00 vil Don Rosa lansere bøkene og møte sine mange norske fans i Tronsmo Bøker & Tegneserier i Oslo.
  • De to bøkene er fordelt på hver sin serie, «The Pertwillaby Papers» og «The Adventures of Captain Kentucky». Den første av disse ble trykt i collegeavisa ved University of Kentucky fra 1971 og framover, den andre i The Louisville Times fra 1979 til 1982. Seriene har sin egenverdi, men er selvsagt først og fremst interessante fordi Don Rosa i ettertid har vist seg som en Donald-kronikør i særklasse. Vi som har fulgt ham, leser med interesse hans «lost tapes», seriene som skapte grunnlaget for den sikre streken, den store detaljrikdommen og det verbale særpreget Donald-seriene hans har.
  • «The Pertwillaby Papers» er en lokal satire som gjerne kan leses som en amerikansk 70-talls samtidskommentar og som dessuten har flere Barks-referanser, påpekt av professor Lid Hjort. Det samme gjelder «Captain Kentucky», analysert av Sørensen, en superserieparodi som også har en rekke treffende satiriske innslag og referanser. Artig å lese, og jeg mener lese, for Don Rosa er en tekstglad herre som virkelig fyller snakkeboblene. Nærmest en form for underground, men noe helt for seg selv. Det virker derfor naturlig at de lanseres i an(d)erledeslandet.