Donald - størst i andedammen

Donald Duck er bokstavelig talt Norges serieleder, også etter at mannen som gjorde ham til en kompleks, litterær figur, Carl Barks (1901-2000), er død.

Enkelte liker å framstille det norske kulturlivet som en andedam. Det som er sikkert, er i hvert fall at hundretusenvis av nordmenn identifiserer seg med det miljøet Barks skapte. For å sitere Donald-tegneren Don Rosa: Det norske samfunnet likner Andeby, og Donald lever og har det bedre i Norge enn noe annet sted i verden.

  • Derfor var det på sin plass at Don Rosa under en Barks-feiring i Oslo i går lagde en Donald-variant av Oslos byvåpen, med svermeren og kolerikeren Donald som St. Hallvard. Ved siden av Don Rosa satt byens ordfører Per Ditlev-Simonsen, som for tida deltar i en Donald-spørrekonkurranse med de andre over 400 ordførerne i Norge. Vinneren vil bli utnevnt til offisiell ordfører av Andeby. Diffen (må ikke forveksles med Doffen) har klart 82 av 100 spørsmål.
  • På noen måneder nær fylte Carl Barks' liv hele det forrige århundret, og som historieprofessor Øystein Sørensen uttrykte det: Han var uten tvil sin epokes største eventyrforteller. Don Rosa supplerte med å fortelle at han hadde møtt flere mennesker som hadde fått sin skjebne beseglet etter møtet med Barks, blant annet kjente han til hele tre personer som var blitt arkeologer inspirert av Donald-serier. Det var ingen tilfeldighet at gårsdagens feiring foregikk på Historisk Museum. To av de sterkeste Barks-fortellingene gjennom tidene, «Firkanteggene» og «Gullhjelmen», starter på museer, med Donald som museumsvakt.
  • Begge disse fortellingene inngår i en praktbok som utgis i disse dager: 13 utvalgte serier, vakkert håndtekstet og trykt i smakfulle, duse farger. I tillegg kommer et jubileumshefte med Barks' første Donald-serie, «Sjørøvergull» (1942), og hans eneste Mikke Mus-serie, «Gåten om den røde hatt» (1945). Som om ikke det var nok, inneholder ukas ordinære Donald Duck & Co. en tidligere (på grunn av Disney-sensuren) ikke publisert Donald-serie og Barks-hyllester fra en rekke av dagens mest kjente Donald-tegnere. Til og med en egen Barks-rødbrus er tappet i anledning jubileet.
  • Slik feires enkelte 100-årsdikterjubileer (ikke alle, remember Rudolf Nilsen), og selvsagt er det fortjent. Hvem har gitt flere barn og voksne større lesegleder i Norge de siste 53 åra? Som professor Sørensen uttrykte det: «Jeg skal ved denne anledning la være å si noe om Nobelprisen, og store forfattere som døde uten å ha fått den.»