Det får være grenser

Donald Trump bare snakker om det, Anders Anundsen gjør det

Piggtråd over Europa.

Kommentar

Som de undrer seg. Her har amerikanere i over et år både latterliggjort og hisset seg opp over Trumps løfte om å bygge en mur mot Mexico, og så oppdager avisa The New York Times at Anders Anundsen har bygget i vei uten at noen har leet på et øyelokk.

Altså, den norske justisminister har ikke reist en mur mot Mexico, men et stålgjerde på grensen mellom Norge og Russland. Dimensjonene er ikke all verden; 200 meter langt og 3,5 meter høyt. Men hensikten er den samme; gjerdet skal holde ulovlige innvandrere ute, eller flyktninger som de også heter.

Hvordan kan det ha seg at selv humanitære Norge stenger grensen med ståltråd, undrer New York Times og etter hvert flere internasjonale medier, også russiske, som er mer opptatt av skaden det har for naboskapet enn på flyktningsituasjonen. Det er blitt en snakkis, at lille Norge med ett oppfører seg som om landet ligger i en krigssone og må beskytte seg mot fiendtlige inntrengere. Flere land øst i Europa har riktignok rullet ut piggtråd for å hindre flyktninger det siste året, men til sterk kritikk og fordømmelse. Europa mangler asylmottak, ikke gjerder.

I Norge reises gjerdet uten store protester, annet enn fra lokalpolitikere og Barentssekretariatet, som mener Anundsens gjerdebygging skader flere tiårs unikt samarbeid for å skape godt naboskap og en visumfri sone med Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ønsket seg tvert om mer asfaltlegging fra samferdselsministeren for å gjøre grenseovergangen lettere siden kapasiteten er sprengt. Ikke som følge av asylsøkere, men handel. I stedet fikk de et gjerde som gjør det vanskeligere.

Anundsen har blitt skremt av at det i fjor kom 5500 asylsøkere syklende over grensestasjonen ved Storskog. Ikke en av dem snek seg over grensen gjennom skogen der gjerdet nå reises. Ikke en er blitt tatt på bærtur eller svømmende blant villaksen i Pasvikelva. De aller fleste grenseoverskridelser står nordmenn og russere for selv, ofte i rent vanvare, eller så sies det.

Det ligger i sakens natur. For å søke asyl, må man registreres hos landets myndigheter. Regjeringen måtte i fjor gi opp det nytteløse forsøket på å avvise asylsøkere som hadde vært innom Russland, og realitetsbehandle samtlige.

Gjerdet er rett og slett ikke logisk. Det hindrer ikke eventuelle nye asylankomster (for tida er det ingen) og gjør tvert imot skade på norske interesser. Den eneste forklaringen på et så meningsløst reisverk må være om det er tenkt å inngå i Anders Anundsens neste skrytevideo.

Fysisk stenging av grenser er likevel en logisk og symboltung konsekvens av nasjonalistiske strømninger i Europa. Tidsskriftet The Economist hevdet nylig at det politiske skillet i Europa ikke lenger går mellom høyre og venstre, men mellom lukket og åpent. Grensesetting, både bokstavelig og i overført betydning, som i forbud mot klesplagg, er blitt en viktig markør uavhengig av om det er rasjonelt begrunnet eller har noen ønsket effekt. Av og til er 200 meter nok for å vise hvor du står.

200 meter med stålgjerde er jo i praksis ubetydelig. En promille av en grense på 20 mil, som det er påpekt. Justisdepartementet vakler selv mellom å hevde det er et sikkerhetstiltak på Schengens yttergrense til å avvise den lokale kritikken med at det tross alt bare er et par hundre meter med et stakkars gjerde. Det høres vekselsvis ut som det er snakk om Checkpoint Charlie og et hvitmalt stakittgjerde.

Hvis et 200 meter og 3,5 meter høyt stålgjerde skal forsvare Schengens yttergrense, intet mindre, hvem har bedt Norge oppføre det? Har EUs kommissær for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Frederica Mogherini, ringt Anundsen og bedt om hjelp?

Neppe. For det er virkelig ikke ved Storskog Europas grenser utfordres. Europa har alvorlige utfordringer, som Norge slipper billig unna, og hvis Anundsen skal skryte av å takle «hordene» ved Storskog, bør han ta seg en tur til Tyrkia og se realitetene.

For når justisdepartementet hevder at stålgjerdet er Schengens siste skanse, må man jo spørre om hvor initiativet har kommet fra. Kan det være at Anundsen har funnet det på helt på egen hånd? Det er uklart hvem som har anbefalt byggingen av gjerdet, bortsett fra at politikere sentralt i Oslo har bifalt og syntes det var en god idé. Det mener man jo om alt som smaker av innstramning for tida.

Anders Anundsen har reist et lite gjerde i nord til ære for seg selv, eller kanskje vi kan kalle det gjerde-Ernas ettermæle. Selv om det er av stål. Hun er tross alt sjefen for Schengens yttergrense og må ta ansvar. Også for Anundsen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook