USA under Trump

Donald Trump gambler bort Kina

Donald Trumps utspill overfor Kina kan endre maktbalansen i verden. Kina og Russland mot USA kan bli sluttsummen.

Kommentar

Vi har hatt følgende prinsipp i amerikansk utenrikspolitikk: USA skulle ha et nærmere forhold til både Russland og Kina enn de skulle ha til hverandre.

Dette er Henry Kissingers beskrivelse av den foretrukne maktbalansen mellom de tre stormaktene. Den 93-årige forhenværende utenriksministeren og nasjonale sikkerhetsrådgiveren for Nixon- og Ford-administrasjonene utla i helgen sine visjoner om en framtidig verdensorden på Nobel Peace Prize Forum. Sammen med 88-årige Zbigniew Brzezinski, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver under Jimmy Carter, var han invitert av Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo for å foredra om «Verdensfreden etter USAs presidentvalg». Framfor å drøfte noens forhenværende krigsforbrytelser, var opplegget her å se inn i krystallkula og prøve å få øye på Donald Trumps politikk. To replikker beskrev situasjonen.

Henry Kissinger: «Jeg er ikke her som noens rådgiver.»

Zbigniew Bzrezinski: «Det amerikanske folket må inn i en modningsprosess. Vi må bli voksne for å være i stand til å lede verden.»

Omtrent samtidig, hjemme i USA, satt den kommende president Donald Trump i et intervju med TV-kanalen Fox News og rev i stykker Kissingers prinsipp om et nært forhold til Kina, samtidig som han på en overbevisende måte illustrerte Brzezinskis ønske om modning.

Donald Trump ble spurt om den famøse telefonsamtalen med Taiwans leder Tsai Ing-wen som har forårsaket store spekulasjoner om USAs kommende Kina-politikk. Trump forsvarte samtalen, som mange har kalt en diplomatisk blunder, og understreket at USA ikke er forpliktet til å følge «Ett Kina»-prinsippet. Siden USA anerkjente Folkerepublikken Kina i 1979 har ingen amerikansk president hatt noen dialog med Taiwans leder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I utgangspunktet var Kinas reaksjon på Taiwan-samtalen dempet. Utenriksminister Wang Yi kalte telefonsamtalen «et ubetydelig trick» fra Tsai Ing-wens side. Men innad i Kina har reaksjonene vært spissere. En lederartikkel i partiorganet Global Times hadde tittelen: «Trump ønsker å behandle Kina som et fett lam ... Glem det!»

USIKKERHET: Hvordan vil forretningsmannen Trump forandre verden, spør denne magasin-forsiden i Beijing. Foto: AFP / NTB Scanpix
USIKKERHET: Hvordan vil forretningsmannen Trump forandre verden, spør denne magasin-forsiden i Beijing. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Men Donald Trump har ikke glemt noe. I søndagens TV-intervju vred han kniven rundt i det blodige såret en gang til: «Jeg vet ikke hvorfor vi må være bundet av «Ett Kina»-politikken, med mindre vi gjør en avtale med Kina som har å gjøre med andre ting, inkludert handel.»

Koblingen mellom handelspolitikk og det som Kina kaller sine kjerneverdier – enheten som inkluderer «utbryterprovinsen» Taiwan – provoserer lederskapet i Beijing intenst. Global Times er på banen igjen med en ny advarsel om at «Ett Kina»-politikken ikke er til salgs: «En hard strid mot Trump er nødvendig for at han skal skjønne at Kina og andre stormakter ikke kan utnyttes.» En talsmann for UD i Beijing advarer om at videreutviklingen av Kinas forhold til USA vil bli stanset hvis USA går bort fra prinsippet om «Ett Kina».

Global Times utdyper konsekvensene av en eventuell Trump-støtte til taiwansk uavhengighet og amerikansk våpensalg til øya. Det kan ende med at Kina ser det som mer aktuelt å bruke militær makt for å ta tilbake kontrollen over Taiwan. Kina kan også svare med å gi militær støtte til USAs fiender, advarer avisen.

«Verdensfreden etter USAs presidentvalg», er med andre ord et tema som ligger langt framme i pannebrasken på flere enn deltakerne på Nobel Peace Prize Forum. Der påpekte Zbigniew Brzezinski en betenkelig konsekvens av at USA og Kina mangler en felles visjon. Det kan føre Kina dypere inn i armene på Russland. En strategisk allianse mellom Russland og Kina kan ligge i kortene, dersom USA behandler Kina som en fiende. Det ideologiske fellesskapet gir Russland-Kina-alliansen et forsprang. USA bør dessuten være forsiktig med å definere India som sin nærmeste allierte i Asia, det kan ytterligere skade forholdet til Kina, mener Brzezinski.

I Kissingers verdensbilde er det fire mørke skygger. Han ser at forholdet mellom USA og Kina blir stadig dårligere og at forholdet mellom Russland og Vesten bryter sammen. Dessuten at Europa får stadig mindre strategisk relevans. En økende konflikt mellom sunnier og sjiaer i Midtøsten truer også.

De to aldrende strategene er skjønt enige om at verden trenger et balansert maktforhold mellom de tre partene USA, Russland og Kina. Bare slik kan kjernefysisk opprustning og katastrofe forhindres.

Er Donald Trump herre over situasjonen? Et par andre replikker kan være beskrivende:

Zbigniew Brzezinski: «Det er folk i hans omgivelser som heller burde bli pensjonert enn utnevnt.»

Henry Kissinger: «Han kan ikke erklære noen «To Kina»-politikk, ettersom han ennå ikke har avlagt presidenteden.»