SKJEBNEVALG: Donald Trump har nå valgt å kalle seg nasjonalist. Barack Obama er neppe overrasket. Foto: Carlos Barria / Reuters
SKJEBNEVALG: Donald Trump har nå valgt å kalle seg nasjonalist. Barack Obama er neppe overrasket. Foto: Carlos Barria / ReutersVis mer

Mellomvalg i USA

Donald Trump gjør alt han kan for å fremstå som en hvit nasjonalist

Resten av USA begynner å tro ham.

Kommentar

Det er ikke så mange som tør å bruke ordet lenger, sa Donald Trump forleden, men jeg er en nasjonalist.

Ja, det har hatt sine problematiske sider opp gjennom historien, nasjonalismen. I nyere tid er det knyttet til en av Europas mørkeste kapitler og omfavnes i disse dager av høyreekstremister. Men også i USA er det å kalle seg nasjonalist en vesensforskjell fra det vi så ofte hører amerikanere si, at de er patrioter. Det er ensbetydende med hvit nasjonalisme.

Etter noen timers storm bedyret Trump likevel at han bare mente at han var en som var glad i landet sitt. Det er selvfølgelig mulig at presidenten er så kunnskapsløs, men vanskelig å tro når hele hans presidentskap er bygget på hvite velgeres uro for hva som skjer med landet deres når de kommer i mindretall.

Dette har vært en suksessrik republikansk strategi siden Ronald Reagan. Det handler om å finne hva som splitter velgerne, fremfor det som forener dem. Splitt og hersk er en gammel vinnerstrategi.

«The wedge» kaller de det bokstavelig. Det som skiller. Men ikke minst, det som gjør at folk blir så engasjert at de går og stemmer. Abort har vært en slik formula og er det fortsatt. Det pleide å være homofile, helt til homofile kom ut av skapet som republikanere.

Nå er det minoriteter. Ideen om USA som en smeltedigel hvor alle har like muligheter, er forlengst død, men alternativet har likevel ikke vært alminnelig anerkjent. Det at USA tvert om ser på seg selv som en hvit nasjon.

Valget av Barack Obama ble stort sett hyllet som et gjennombrudd for svarte, på samme måte som det ville vært et gjennombrudd for kvinner om Hillary Clinton hadde vunnet i 2016. Men den urovekkende og grunnleggende motstanden Obamas presidentskap vakte, ble langt på vei bortforklart eller ufarliggjort.

Åtte år seinere valgte USA en president som hadde frontet det kanskje mest klare rasistiske angrepet på Obama, beskyldningen om at han ikke var født i USA. At han var fra Kenya, fra Afrika.

Trump har aldri beklaget det.

Tvert om, Trumps valgkamp og presidentskap har bare handlet om én ting: Å så frykt om de andre. Enten det er muslimer, meksikanere, svarte, eller immigranter og asylsøkere. Alle andre enn hans egne folk. Redselen for at hvite kan komme i mindretall i stater som Texas og Florida på lengre sikt, er reell. Det er enkel demografi.

Men kampen mot at det skal skje, vitner nettopp om hvordan minoriteter har vært diskriminert og fratatt borgerrettigheter helt frem til vår tid. Valgsystemet i et av verdens største demokratier er jo rett og slett skammelig. I mange stater hindres minoriteter, ikke minst svarte, i å stemme. Jeg var selv vitne til det i 2016, hvor velgere i en svart valgkrets i North Carolina måtte stå i kø i timevis, mens hvite nabolag bare kunne svippe innom.

Donald Trump er en gammel mann. Han bryr seg ikke om hva som skjer etter ham. Bare han vinner neste valg. Bare han sikrer flertallet i senatet slik at han kan slippe å bli stilt for riksrett. Det meste handler om det nå.

Så han lyver og misbruker makta si. Han sender 5000 soldater til grensen i sør, angivelig for å stanse den mye omtalte «karavanen», tusener av mennesker som er på flukt fra Guatemala, Honduras og El Salvador. Dette er mennesker som er mange tusen mil fra den amerikanske grensen og neppe vil nå fram til grensen på mange uker, om det er dit de vil. De aller fleste vil ikke ha en sjanse til å komme seg inn i USA.

Men likevel sender Trump militæret til grensen for å stanse en «invasjon», som han kaller det. En invasjon kanskje sponset av milliardæren og jøden George Soros, for alt han vet. Fox News bidrar til å piske opp stemningen ved å hevde at flyktningene kan være fulle av smittsomme sykdommer, ja, bokstavelig talt spedalske. Dessuten skjuler karavanen både gjengmedlemmer og islamistiske terrorister.

Det er en uredelig retorikk selv nordmenn med ujevne mellomrom lar seg skremme og lede av.

Trumps problem er og blir kvinnene. Hvite menn slår ring om Trump. De står fast. De vil aldri forlate ham. Men hvite kvinner svikter. De liker ikke den hatefulle og brutale retorikken hans, og de vil dessuten ha helseomsorg og velferdsgoder som republikanerne har brukt tiår på å rakke ned på. Endelig har velgerne skjønt at Obamacare - som de er har blitt fortalt er satans verk - er grunnleggende helseforsikring. Det har gått opp for dem at republikanerne har løyet, samtidig som de har gitt skattelette til de aller aller rikeste. De innser at de er lurt. Obamacare skal betale for skattelettene.

Velgerne vil ha Obamacare. Det fikk skamløse Trump til å twitre; støtt oss hvis dere vil ha helseforsikring, demokratene er mot.

Det kan dessverre hende han lykkes i å vinne senatet med sine skremsler om karavanen. Han har radikalisert det hvite Amerika lenge nok til at de tror at spedalske hvert øyeblikk står ved grensen.