Hovedkommentar: Norges bidrag mot IS:

Donald Trump har et poeng

Norges strategi i Syria er høyst risikabel.

Kommentar

Erna Solberg redegjør i dag for Stortinget om «Norges bidrag til kampen mot ISIL». Det er lett å tenke at vi gjør det eneste rette, når vi bidrar til å trene opp lokale New Syrian Army. Å gjøre dem i stand til å bekjempe terrororganisasjonen skal motvirke behovet for allierte soldater på syrisk grunn.

Statsministeren vil sannsynligvis understreke hvor viktig det er at dette er sunnimuslimske arabere som vil kjempe mot IS på eget territorium. Hun vil derimot neppe si at Norge også risikerer å bidra til å forlenge borgerkrigen i Syria. Her finnes ingen enkle løsninger.

Donald Trump har gjennom valgkampen vært tydelig på at han mener Obama-administrasjonens og Hillary Clintons uttrykte mål om å felle president Assad er både farlig og feil.

Det er imidlertid høyst uklart hva Trumps alternative strategi er, han har både uttalt seg som om han tror Mosul ligger i Syria og som om Russlands strategi er den rette uansett hva den er. Men den kommende presidenten sa to ting til Wall Street Journal fredag som er verdt å merke seg: «Nå støtter vi opprørere mot Syria, og vi aner ikke hvem disse folkene egentlig er.» Og: «Hvis USA angriper herr Assad, ender vi opp med å kjempe mot Russland.» Uttalelsene peker mot et linjeskifte fra amerikansk side.

Koalisjonen mot IS har deltakelse fra 67 land og organisasjoner. Operation Inherent Resolve skal i regi av Pentagon trene, rådgi og støtte lokale sunniarabiske grupper. Norge bidrar fra før med spesialsoldater som trener opp kurdiske militser i Nord-Irak og med et legeteam ved et amerikansk feltsykehus samme sted. Bidraget til trening av New Syrian Army i Jordan ble godkjent av den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen i mai.

Stortinget hadde ikke mange gode alternativer. Å la IS erobre stadig større områder i Syria og Irak er utvilsomt farlig. Borgerkrigen i Syria har alt vart lengre enn andre verdenskrig og vil uansett fortsette i lang tid framover.

Trening av militser går imidlertid ofte galt, sist amerikanernes forrige forsøk i Syria. De brukte mer enn 500 millioner dollar på støtte til New Syrian Forces. Gruppa ble så godt som utradert av IS og mistet i fjor høst store mengder amerikanske våpen til Nusrafronten. Det er dessverre liten grunn til å tro at New Syrian Army vil lykkes bedre, selv om de består av personer utvalgt av amerikanerne gjennom omfattende bakgrunnssjekker og løgndetektor.

Fem dager etter at Norge offentliggjorde sitt bidrag, ble gruppa hardt rammet av et angrep fra Russland. Da var amerikanske spesialsoldater på plass i Syria sammen med dem, slik regjeringen har åpnet for at også norske soldater skal kunne være.

Den store forskjellen mellom treningen av kurdiske grupper i Irak og treningen av militsen i Syria er at førstnevnte har støtte fra landets myndigheter.

Den folkerettslige begrunnelsen for deltakelsen i Syria er Sikkerhetsrådets resolusjon om støtte til kollektivt selvforsvar av Irak. Premissene er at det foregår et væpnet angrep mot Irak fra IS i Syria, og at angrepene utelukkende rettes mot IS. Begrunnelsen er omstridt, slik Utenriksdepartementets egne betraktninger viser. Bidraget har også fått kritikk fra Assads regime.

Koalisjonen gir grunn til optimisme: IS vil sannsynligvis fordrives fra områdene de kontrollerer i Syria i overskuelig framtid. Allerede nå bør vi tenke på hva som skjer da.

I september uttalte talsperson Mozahem Al-Saloum (23) fra New Syrian Army til Aftenposten at gruppa vil fortsette kampen mot Assad. Den allierte støtten vil da falle bort, men treningen og våpnene bli værende. Vi kan vanskelig fraskrive oss alt ansvar for hvordan de bruker verktøyene vi da har gitt dem.

Når IS er ute av Syria, vil ingen bidrag være nøytrale. Russland insisterer på at Assad skal beskyttes, og har massive bidrag på den syriske hærens side i borgerkrigen. Den amerikanske administrasjonen har uttrykt så langt stått fast på ønsket om å felle Assad.

Når stormaktene kjemper mot hverandre, står FNs rolle på spill. Donald Trump har rett i at en full krig mot Syria også betyr krig mot Russland. Da blir krigen både farligere og mer langvarig. Men om Trump velger full helomvending og ren støtte til Assad, ødelegges muligheten for at hardt press kan tvinge fram politiske løsninger.

Militær makt alene kan verken bekjempe IS eller få slutt på borgerkrigen. De allierte bidragene må pares med diplomati, humanitær innsats og kontakt med sivilsamfunnet. Det er umulig å se for seg en varig fred uten at det syriske folket får sagt sitt om landets framtid. Kanskje er det ikke så dumt om stormaktene prøver enda litt hardere å bli enige om strategien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook