Donald Trump har sveket kurderne i Syria

For mange her hjemme er USA vår fremste allierte i tykt og tynt. Slik er det ikke for kurderne i det nordøstlige Syria etter Donald Trumps siste stunt.

Kommentar

«Vi har nedkjempet IS», twitret Donald Trump onsdag og slo fast at USA ville trekke sine soldater ut av Syria. Bare ti minutter tidligere var det blitt rapportert at IS-krigere hadde gjennomført en terroraksjon ved den syriske byen Raqqa.

1. mai 2003 erklærte daværende president George W. Bush amerikansk seier i Irak på dekket av hangarskipet «Abraham Lincoln». Vi så hvordan det gikk.

Nå er ikke denne kommentator noen tilhenger av USAs militære engasjement i Midtøsten, men litt anstendighet bør vel kunne gå an?

Siden 2015 har USA vært alliert med Syrias demokratiske styrker (SDF), der den kurdiske YPG-militsen utgjør den største delen. SDF har fått våpen, penger og militæropplæring fra amerikanerne i krigen mot IS, men det har ikke vært noe likeverdig samarbeid. For det er de kurdiske soldatene som stort sett har måttet gå i frontlinja, der svært mange er blitt drept.

Uten YPG-soldatene hadde aldri IS blitt drevet på defensiven i Syria, det vet amerikanerne. De syriske kurderne vet også at de ikke kunne regne med amerikanerne til evig tid, men de hadde nok håpet at tilbaketrekningen skulle skjedd på et litt mer gunstig tidspunkt.

Det er bare noen dager siden Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa at han skal ta et endelig militært oppgjør med YPG i Nord-Syria, ei gruppe tyrkerne anser for å være terrorister. At Donald Trump annonserer USAs tilbaketrekning akkurat nå, er derfor neppe tilfeldig. De to presidentene hadde også en telefonsamtale tidligere i uka, der de etter Erdogans utsagn skal ha blitt enige om å koordinere innsatsen i Syria.

Men hvorfor er plutselig Donald Trump så interessert i å bedre forholdet til Tyrkia, et NATO-land USA har vært på kant med lenge, både på grunn av Syria-krigen og fordi tyrkerne står imot Saudi-Arabia, USAs viktigste arabiske allierte i Midtøsten? Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i oktober kan være én grunn. Det gjelder å roe ned tyrkernes kritikk av Trump som forsvarer av Saudi-Arabias reelle hersker, kronprins Mohammed bin Salman (MBS). Samtidig er det problematisk for USA at Tyrkia i det siste har økt sitt samarbeid med Russland, ikke minst på våpensektoren, der tyrkerne har avtalt å kjøpe luftvernraketter av typen S-400 for å bruke i grenseområdene mot Syria.

Onsdag kunngjorde USA at Tyrkia får kjøpe 80 raketter av typen Patriot – for å dempe tyrkernes lyst på russiske våpen. Samme dag uttalte pressetalsperson Sarah Sanders i Det hvite hus at Trump vil se nærmere på Tyrkias krav om utlevering av den religiøse lederen Fetullah Gülen, som lever i eksil i USA. President Erdogan mener Gülen sto bak det mislykte kuppforsøket i Tyrkia i 2016.

Når realpolitikken rår i Midtøsten, har ikke kurderne en sjanse. Det burde de har skjønt, for de er blitt lurt av USA tidligere. Under den amerikanske invasjonen av Irak i 1991 oppfordret president George Bush kurderne i Nord-Irak til å gjøre opprør mot Saddam Hussein. Det gjorde de, men da Saddam gikk til motangrep, lot amerikanerne dem i stikken.

I det nordøstlige Syria har YPGs politiske moderorganisasjon PYD opprettet den autonome regionen Rojava. Opprinnelig hadde YPG bare kontroll over området som lå øst for elva Eufrat, men da kurderne også tok Afrin-distriktet lenger vest, så tyrkerne rødt. YPG ble kastet ut.

Men i kaoset som fremdeles hersker i Syria, vil Erdogan rydde enda mer opp, ikke minst vil han rydde alle grenseområdene mot Syria for YPG-soldater. Og her ser vi trolig enda en grunn til at Trump nå trekker amerikanske soldater ut; hvis de hadde blitt værende i Nord-Irak, kunne de kommet i direkte militær konflikt med tyrkiske soldater.

2000 amerikanske spesialsoldater skal etter planen trekkes ut, og prosessen vil trolig ta mellom to og tre måneder. Et ukjent antall amerikanere skal bli igjen som et ledd i USAs krig mot terror.

Nå overlater Trump Syria til Russland, Tyrkia og Iran, noe spesielt israelerne liker dårlig. For FNs nye spesialutsending for Syria, Geir O. Pedersen, kan amerikansk tilbaketrekking kanskje være en fordel.

Og hva med IS? Det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon sa i august at det fremdeles befant seg 14 500 IS-krigere i Syria, mens andre anslår tallet til å være mellom 20 000 og 30 000. Mange holder til i grenseområder mot Irak.

IS gråter neppe over den amerikanske tilbaketrekkingen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.