Dop og galskap

Energisk om skakkjørte londoneres hemmeligheter.

BOK: Det er lite ordinært ved engelske Hanif Kureishis personer. De er ikke som andre du kjenner, de er mye sprøere. Eller, i det minste; eksentriske sjeler med dulgte drifter og hang til å roe et nevrotisk sinnelag med dop.

Det fargerike persongalleriet, vidsynet og energien er noen av det som gjør «Noe å si deg» til Ei god bok. Så kan man dele eller ikke dele Kureishis fascinasjon for seksualitetens skyggefulle kroker.

En broket gjeng

Kureishi er etter eget sigende en mann som raskt kjeder seg. Han er en produktiv forfatter som beveger seg lett mellom sjangrene. Filmmanuset hans, «My Beautiful Laundrette», ble Oscar-nominert. I Norge er han mest kjent for debutromanen «Bydels-Buddha» (1991), ei bok han fikk Whitbread-prisen for, og som seinere ble tv-serie. Tematisk sentralt i forfatterskapet står det multikulturelle samfunnets muligheter og konflikter.

I årets roman dukker noen av karakterene fra tidligere bøker opp. Hovedpersonene er den velrenommerte psykoanalytikeren Jamal og hans nærmeste. De er en aparte gjeng: Søsteren Miriam er en oppfarende healer og langer, Jamals bestevenn, teaterregissøren Henry, døyver livstrettheten på sexklubber, og Miriams lojale sjåfør tror nesa hans er i ferd med å utvikle seg til en rumpe. Viktigst for Jamal er likevel hans fraseparerte kone, sønnen, og hans store kjærlighet fra ungdommen, Ajita.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stramt nett

Jamals pasienter forteller ham historier, og Jamal forteller oss sin. Den rommer, som betroelsene på benken, hemmeligheter. Særlig én er betent: Jamal drepte et menneske for tretti år siden. I tilbakeblikk forteller han om tida som ung student på syttitallet, om hendelsen som splittet vennegjengen, ødela kjærligheten og førte til at han ble analytiker.

Jamal er distansert og passiv, og en lytter både av legning og profesjon. Han illustrerer påstanden i romanen om at folk snakker fordi det er ting de ikke vil høre, og at de lytter fordi det er ting de ikke vil si. Da en av kompisene fra fortida dukker opp igjen, skakes Jamals velkontrollerte tilværelse. Han blir nødt til å formulere det han ikke har villet fortelle.

Det moderne, ensomme og fremmedgjorte storbymennesket er Kureishis emne. Han er skarp og analytisk, blant annet i betraktningen av politiske strømninger og europeeres holdninger til fremmedkulturelle. Ting har endret seg. Før var det klærne og hudfargen som vakte mistenksomhet, nå er det troen.

Skyld og straff

Romanen er både fremmed og rørende. Personenes lett maniske opptatthet av seksuell nytelse og overskridelse er eksempel på det første. Et stort register av seksuelle aktiviteter er representert, enten gjennom «suburban seksualitet» (sexklubber, partnerbytte, fetisjisme), eller overgrep. Skildringen av generasjonskløftene er blant de mer vittige og rørende partiene: Forholdet mellom Jamal og sønnen er glitrende beskrevet. Kureishi greier også å løfte populære litterære emner som skyld, straff, nytelse og normalitet til et interessant nivå. Analytikeren Jamal ser ingen grunn til å framheve det normale som noe ønskelig, eller normalt, tvert imot: «Innerst inne er folk galere enn de gjerne vil tro.»