Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dopet som kom inn fra kulda

Hver femte ungdom på Røros bruker dop. Skolen ble stengt. Tystere trues med bank. Hva skjer i den lille, kalde bergstaden?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NINA KVILVANG (17) står foran speilet i klasserommet og sminker seg. Torny Wigum (16) snakker i en turkis mobil. Oda Rønning Midtaune (16) fikler på navlepiercingen.

Det er tirsdag og klasse 1A ved Røros videregående skole har egentlig økonomi denne timen. Men lærerne er borte, de er opptatt med elevsamtaler.

Forrige torsdag kom sjokkmeldingen. En anonym spørreundersøkelse viste at hver femte elev ved skolen bruker narkotika. Dagen derpå ble skolen stengt.

PÅ ODAS PULT ligger en knøvlet colaboks, en bunke skolebøker og en mobiltelefon.

På veggen henger stjerner som Jennifer Aniston, Mena Suvari og Josh Hartnett. Sistnevnte har fått Hitlerbart.

Trine Schjølberg (16), Nina og Oda setter seg oppå hverandre på samme stol.

- Lesber, sier en av guttene.

Jentene trekker skuldre, tygger tyggis og skrangler med piercinger i lepper og tunger.

- Jeg er glad de stengte skolen, sier Trine.

- Det var nødvendig. Alt for mange går på dop, ingen voksne gjør noe, sier Oda som blir avbrutt av Nina:

- Rapet du?

- Ja.

- Var det godt? Neida, jeg bare kødda.

Så ringer klokka. Nina går ut for å røyke og Oda blir med.

- Har dere hørt? sier en av de andre jentene i røykehjørnet.

- Har dere hørt hvem som nettopp ble utvist? Han møtte rusa opp på skolen for et par uker siden.

- VI HAR VÆRT blinde og døve. De tradisjonelle metodene når ikke fram. Nå må vi forene alle de gode kreftene i byen for å rydde opp i problemet, sier avdelingsleder ved skolen, Rolf Kongshaug.

Alle elevene er kalt inn til samtale. Her får de fremlagt en kontrakt som lyder: Jeg er villig til å avgi urinprøve hvis jeg blir spurt om det .

Trine, Nina, Torny og Oda har skrevet under allerede.

EN TIME TIL MED NORSK, så er skoledagen ferdig. Nina, Oda og resten av gjengen går til kafeen på Domus. Inne på røykeavdelinga er veggene mørkeblå, møblene lysebrune. Her sitter pensjonistene over kaffekopper og aviser. Ungdommene er ikke populære gjester.

- Nå skal de ha to kroner for et glass vann! Oppvask koster, sier de. Helt sykt, sier Nina.

Noen av jentene har medbrakt junkfood som de skjuler under bordene når servitrisene dukker opp.

- Hvorfor sitter dere her?

- Hvis du ikke driver med idrett eller korps, er det ikke mye å gjøre, sier Torny.

Fritidsklubben har vært stengt i et halvt år på grunn av oppussing. Alternativet er å henge utenfor bensinstasjoner og gatekjøkken. Ikke behagelig, her kryper gradene fort ned til 40 om vinteren. I fjor satt flere ungdommer og drakk i minibankburet i helgene. Er det bra vær sitter de på benkene på «platten» i hovedgata.

- Få med at vi bare har to klesbutikker som det går an å gå på. Pop In og Motebua, sier Cecilie Eriksen (17) og ser opp fra rullingspakka.

- Det er veldig fint her, men utroooolig kjedelig, sukker Nina.

Trine legger hodet i hendene. Sier at hun ikke vil prate dritt om Røros, men at hun ikke har noen planer om å gro fast i byen.

- Jeg skal bli Domus-kjerring jeg. Not , flirer Cecilie.

UNGDOMMENE PÅ RØROS vet hvor mye dopet koster. 100 kroner for et gram hasj. 150-200 for ecstacy. 800-1000 for et gram amfetamin.

Noen vet enda mer og forteller at det kan bli 10 striper av et gram amfetamin, at det finnes mye fleinsopp i området og at man av og til må helt til Trondheim for å kjøpe amfetamin og ecstacy.

Mange vet hvem som dealer og doper, men ingen tør si noe. Elevene er livredde for å bli mistenkt for å ha tystet.

Elevrådsleder Marit Kjellmark er en av dem som har turt å si i fra. Både til lærere, foreldre, elever, aviser og på TV. Det resulterte i at hun ble truet med juling.

- Ryktene gikk i helga. Det ble både sagt at jeg hadde blitt banka, og at jeg skulle bli det. Jeg er litt redd, men jeg har mange venner med meg. Det har gått altfor langt. Folk må få opp øynene. Debutalderen når det gjelder narkotika er nede i 13 år på Røros, forteller Marit.

- ALLE TRUES TIL å holde kjeft. Dopmiljøet er hardt og har altfor mye makt. Det er ikke for ingenting at Røros blir kalt «Lille Christiania», sier Trine.

- Det er nesten lettere å få tak i hasj enn alkohol. Det er bare å sende en tekstmelding, det, sier Oda.

Jentene krangler så fillene fyker hjemme. Foreldrene er livredde for døtrenes omgangskrets.

Cecilie tror færre ville dopet seg dersom det hadde vært et skikkelig fritidstilbud på Røros. Oda ønsker seg ungdomskafé, Nina vil ha diskotek.

- Det er teit at Røros stemples som dopby. Det er jo tross alt mye bra her også, sier Trine og Oda.

Det nærmer seg stengetid på Domus. Pensjonistene har gått hjem.

Oda skal sitte barnevakt og tar med seg noen av venninnene dit for å skravle og se på TV fram mot kveldens foreldremøte.

- VI KOMMER FOR SEINT, jeg lover dere, roper Nina nede i gangen.

Klokka er tre minutter på sju. Venninnene sklir bortover isen mot Gymhallen.

Den er full av folk. Foreldre. Lærere. Politikere. Elever. Representanter fra Frankmotunet, Tyrilistiftelsens behandlingskollektiv i Folldal, er også til stedet. Å høre tidligere rusmisbrukere fortelle, gjør inntrykk på elevene.

Ninas venninne, Sigrid Krog Vinge (17), som går i klassen over, kommer bort i pausen.

- Bra at de endelig reagerer. Men de skulle tatt tak i dette for lenge siden. Dette har vært kjent lenge.

Sigrid er irritert etter et medieoppslag om at narkotikaen omsettes fra bilene på jernbanestasjonen. Hun tilhører rånermiljøet på Røros.

- Vi omsetter ikke dop. Vi er jo helt i mot det. Vi vil ha dopet ut av byen vår, sier hun.

Inne i Gymhallen er foreldrene i gang med gruppediskusjoner om mulige tiltak. Foreldregrupper og nattevandring skal settes i gang. Stein Ødegaard ved forebyggende avdeling i Røros kommune skal koordinere mye av arbeidet.

- Hvorfor rammes Røros så hardt?

- Det er flere grunner. Røros er et skolesenter, et kommunikasjonsknutepunkt. Vi ligger nært både Sverige og Trondheim, og i tillegg har vi mye turisme. Røros har få innbyggere, men et urbant preg. I tillegg har vi vært for dårlige når det gjelder aktivitetstilbud for ungdom.

KAMPVILJEN ER STOR blant de frammøtte når møtet avsluttes. De fleste elevene velger å bli med foreldrene hjem denne kvelden.

Utenfor venter en hvit Opel Omega på Sigrid og Nina. Inni sitter Sigrids kjæreste, Arnstein Haugen (21).

Arnstein og Sigrid tilbringer minst to timer i bilen hver kveld.

- Han er en skikkelig gentleman, smiler Nina.

På dagtid jobber Arnstein på Domus.

På stasjonen venter en annen bil på tomgang. En Volvo 740. Arnstein kjører helt inntil, slår av en prat med kameraten som sitter i det andre førersetet.

- Kan du ikke sette på finsangen og kjøre en runde til? Det er så glatt i kveld, ber Nina, og Arnstein ruller ut for å skli litt på parkeringsplassen mens musikken dundrer ut av høytalerne.

- Er det gøy?

- Det er ikke så mye annet å finne på. Vi kjører rundt og rundt og gjør absolutt ingenting, sier Nina. Som plutselig kommer på at det er Friends i kveld.

- Yes, da kan vi kjøre hjem til meg å se TV! Det er da iallfall noe.

KJØLIG PÅ FRITIDA: Ungdommene på Røros har få steder å gjøre av seg. Fritidsklubben er stengt og ute er det bikkjekaldt.
BIL MOT BIL: Arnstein Haugen (21) slår av en prat med kameraten Thomas Bakkevold (21). I baksetet sitter Arnsteins kjæreste Sigrid Venge (17).
Hele Norges coronakart