PÅ SPORET: Anne Holt introduserer to nye etterforskere i årets krim. Foto: Anna-Lena Ahlström
PÅ SPORET: Anne Holt introduserer to nye etterforskere i årets krim. Foto: Anna-Lena AhlströmVis mer

Anmeldelse: Anne Holt «En grav for to»

Doping, dødsfall og langrenn

Parallellene til Therese Johaug-saken er åpenbare i Holts første bok om den eksentriske krimduoen Falck og Falsen.

En skandale ryster norsk langrenn. Norges beste langrennsløper, Hege Chin Morell, blir tatt for doping. Hun har fått i seg det forbudte stoffet klostebol. Hege blir desperat av fortvilelse og bedyrer sin uskyld.

Parallellene til Therese Johaug-saken er mer enn åpenbare i «En grav for to». Legg så til at langrennsmiljøet rystes av nok en skandale bare noen dager senere. En ung og lovende langrennsløper blir funnet død i det som betegnes som en ulykke.

Kvinne i fritt fall

Holts siste krim er med andre ord tragisk godt timet. Nå har riktignok Holt tatt seg store dikteriske friheter. Hege Morell er på mange måter Johaugs rake motsetning. Hun er adoptert fra Kina, og med sitt unorske utseende i denne norskeste av alle idrettsgrener er hun ingen publikumsyndling. Tvert imot. Hun er sky, smiler nesten aldri og er svært lukket om sitt privatliv. Når hun nå insisterer på at hun er utsatt for sabotasje, vender alle henne ryggen, unntatt hennes egen far og den trofaste polske hushjelpen Maggi.

Faren er den mektige forretningsmannen Jan Morell. Han er overbevist om datterens uskyld, og setter alt inn på å få henne renvasket. Til den jobben hyrer han inn Holts nye krimheltinne, Selma Falck. Det vil si, en heltinne er hun ikke, snarere en kjølig kvinne i fritt fall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Selma Falck hadde ikke grått siden lørdag 13. desember 1986. Om seks dager ville det være nøyaktig 31 år siden, og forbauselsen var derfor stor da hun mente å kjenne en antydning til tårer på venstre kinn», heter det i introduksjonen av den tidligere håndballstjernen og kjendisadvokaten Selma Falck.

Selv om årsaken til at hun ikke kan gråte er en skade på tårekanalen, er hun følelseskald inntil det patologiske. Nå har hun forlatt både barn og ektemann, solgt sin eiendel i familiens luksuriøse hus og avsluttet sin innbringende advokatpraksis. Hun eier ikke nåla i veggen, av årsaker som kommer fram etter hvert.

Mannen som har tvunget henne til å selge alt hun eier, er mektige Jan Morell. Nå får Selma et ultimatum. Om hun klarer å finne ut hvem som har sabotert for Hege, får hun sitt tidligere liv tilbake. Hun har bare en uke på seg. Hennes eneste venn og hjelper er uteliggeren Einar Falsen. Han er tidligere politietterforsker, men nå psykisk syk og med bopæl i noen Ikeakasser under Sinsenkrysset. Også her får vi forklaringen etter hvert.

Levende begravet

Det er med andre ord mange gåter i denne boka. Etter atten kriminalromaner er Holt en av våre mest proffe krimforfattere, og kan kunsten å få oss lesere på kroken. Hun legger ut en rekke kryptiske tråder og parallellhistorier. Den mest creepy følger en mann som er innesperret i et kjellerrom. Den ene veggen beveger seg langsomt mot ham. Mannen, som lider av klaustrofobi, forstår at han kommer til å begravet levende. Han vet ikke hvem som står bak den groteske straffen, og heller ikke hva han straffes for. Vi lesere vet heller ikke hvem han er, før langt ut i handlingen.

Holt har i hele sitt forfatterskap skrevet samfunnskritisk krim med handling som ligger tett opp mot virkeligheten, blant annet med utgangspunkt i barnemishandling, høyreekstremisme og 22. juli. Nå er det langrennsporten hun tar for seg: Det absurde i et dopingssystem der en leppepomade kjøpt på et apotek i Italia, kan føre til utestengelse i over et år.

Også de mektige idrettpampene får på pukkelen. Her riktignok under det fiktive navnet Skiløperforbundet, der ledelsen består av pengeglade egoer som bedriver snuskete regnskap, kameraderi og hemmelighetskremmerier.

Grovt og klossete

Holt er god på timing, og på å klekke ut storslåtte og snedige krimplott. Men hun er ganske grov når hun snekrer det sammen, og har en tendens til å overdrive. Det gjør hun også her, og spesielt Selma Falcks følelseskulde er så ekstrem at den nærmer seg det karikerte.

De mange tilfeldighetene i boka er i overkant kunstige, samt at de kryssklippede parallellhistoriene blir vel kryptiske. Det gjelder spesielt et manus som er skrevet av den gale gjerningspersonen, og skal forklare vedkommendes motiv. Holt har aldri vært særlig sterk på finurlige psykologiske portretter, og disse sekvensene blir etter min mening nokså klossete.

Oppklaringen er spennende nok, selv om det hadde vært mer futt i boka om Holt hadde hatt et mindre og mer konsentrert persongalleri. Og for all del: Dette er absolutt leseverdig krim, og jeg ser fram til neste bok med den eksentriske krimduoen Selma Falck og Einar Falsen. .