Døråpneren

Jan Kjærstad har satt punktum for sin fjerde essay-samling. Selv om han ser på tekstene som en døråpner til egen litteratur, tror han det blir den siste.

OM DARWIN:  Jan Kjærstad skal gi ut sin fjerde essay-samling, og fokuserer på Darwin i tittel-essayet. Forfatteren tror «Menneskets vidde» blir en nøkkeltekst for dem som har lest hans tidligere romaner. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
OM DARWIN: Jan Kjærstad skal gi ut sin fjerde essay-samling, og fokuserer på Darwin i tittel-essayet. Forfatteren tror «Menneskets vidde» blir en nøkkeltekst for dem som har lest hans tidligere romaner. Foto: Kristin Svorte / DagbladetVis mer

Les utdrag fra Jan Kjærstads «Menneskets vidde» her.

Det er 24 år siden Jan Kjærstad ga ut sin første essaysamling, «Menneskets matrise». Siden 1989 har den velkjente forfatteren gitt ut en rekke romaner, i tillegg til en ny samling med essays og artikler hvert tiår. Til høsten kommer den fjerde i serien, som har fått tittelen «Menneskets vidde».

- Å få gitt ut ei slik bok er ingen selvfølge, og jeg ser for meg at dette er den siste. Det er harde tider i bransjen. Jeg skulle ønske folk hungret etter dette stoffet, men jeg vet ikke hvor mange nysgjerrige det er der ute, sier Kjærstad.

Han er den eneste forfatteren i årets Sommerboka-serie som stiller med et utdrag fra ei kommende sakprosa-bok. «Menneskets vidde» består av 26 tekster produsert de siste åtte årene, og inneholder både nyskrevne essays, foredrag og tidligere publiserte avis-artikler med nye forord for å sette dem i kontekst.

Tittel-essayet, 40 sider lange «Menneskets vidde», åpner boka. Dagbladet publiserer et utdrag fra teksten, som har surret i Kjærstads hode det siste året. Den har vært vanskelig å skrive, og forfatteren har vurdert å gi opp flere ganger.

- Jeg har alltid vært en søkende forfatter, og det som har forbløffet meg, er hvor liten innvirkning Darwin har hatt på skjønnlitteraturen, sier Kjærstad og fortsetter:

- Dette essayet handler om et grunnleggende spørsmål for meg. For dem som har lest mine romaner, vil det være en nøkkeltekst. Jeg håper essayet vil utvide forståelsen for mitt forfatterskap.

Darwin står altså i sentrum, og Kjærstad mener darwinismen fikk for liten plass i hans skole- og studieår. Han forteller at Freuds tanker påvirker selve person- handlingsoppbyggingen i skjønnlitteraturen, og eksemplifiserer det med at man stadig er på jakt etter den skyldige.

Nå stiller han spørsmål ved hvordan romaner ville sett ut om de i større grad var preget av Darwins tanker.

- Tilværelsen har to mål - å overleve og formere seg. Disse temaene går da også igjen i litteraturen - bare les Jane Austen. Men mer enn på innholdet, tenker jeg på formen, sier Kjærstad og fortsetter:

- Det er spennende å drøfte om det finnes noe alternativ til detektivfortellingens plot, som går igjen i all litteratur tuftet på Freuds psykologi. Hva med tilfeldighetene? Går det an å skrive en plotløs roman? Eller en roman inspirert av noe organisk? Jeg forsøker å sette biologien på den litterære dagsorden. Sette spørsmålstegn ved psykologiens hegemoni. Vi har vært så opptatt av å bore i dybden, men må også tenke horisontalt. Darwin var jo opptatt av at alt forandrer seg.