|||

BOK: «Du er ikke dyp nok», sier en filmprofessor til hovedpersonen Willy i «Visning». Ironisk nok er det som om Saabye Christensen kommenterer sin siste bok med den kommentaren. «Visning» er grunn. Den er kjedelig. Og den har et syltynt plott.

Visningerotikk Willy og Cathrin har vært samboere i fire år. Hun er en vakker art director, med en styrtrik far som eier leiligheten de bor i. Willy kommer fra et kristelig hjem på Toten, har gått på filmskole i København, og jobber med noen prosjekter han ikke får fullført. Han forguder Cathrin. Og han forguder Audrey Hepburn i «Breakfast at Tiffanys». Willy og Cathrin kjeder seg. De begynner å gå på visninger. For spenningens skyld starter de «et farlig erotisk spill» i leilighetene de besøker. De blir sett. Det skal vise seg skjebnesvangert.

«Visning» har elementer av krim. Willy stusser over at Cathrin blir tynnere, og har en parykk gjemt i skapet sammen med en ferdigpakket koffert. En dag forsvinner hun bare. Han blir mistenkt. Parallelt har han hatt et møte med en litt snuskete filmkonsulent som vil ha ham til å skrive et erotisk manus. Det manuset blir historien om han og Cathrins «visningserotikk». Boka blir dermed en slags metaroman, der filmmanuset gir et alternativt svar på hvorfor Cathrin forsvinner. Der er en scene som tilhører bokas vakreste parti.