Dosertanker

Den beryktede DumDum/Seigmen/Kent-hybriden er her igjen.

Tipper det sitter noen på Sony-kontoret og mimrer om den gangen deres egne DumDum Boys var rockekonger i landet. «Og så Seigmen, da,» sukker slipsene, og så forbanner de Zeromancer en stund, før en av dem reiser seg, finner fram en sprittusj og skriver «Kent på norsk» på flipover-arket.

Der har du Dosertanker. De høres ut som presseskrivet sitt. Litt DumDum, mye Seigmen, en del Kent. Pluss distriktshøyskolerock. Dosertanker kommer da også fra en av DH-rockens bastioner, Ås. Denne femspors oppfølgeren til debut-EP-en fra i fjor viser at bandet må jobbe enda mer med å tvinge fram egenarten i sitt hybriduttrykk. Men Dosertanker skriver greie nok låter, og den umiskjennelige «Kent på norsk»-låta «Når aldri er forbi» (alle Dosertanker-låttitler høres ut som Kent) blir nok etter hvert å finne på ei B-liste nær deg.