DØDSHJELP:  Ghita Nørby og Morten Grünwald spiller den syke familiemoren og legemannen som vil hjelpe henne å dø i «Stille hjerte».
DØDSHJELP: Ghita Nørby og Morten Grünwald spiller den syke familiemoren og legemannen som vil hjelpe henne å dø i «Stille hjerte».Vis mer

Død med dansk design

«Stille hjerte» har ikke så mange lag under sin iherdig komponerte overflate.

FILM: «Stille hjerte» er beretningen om et varslet mord, og et uhyre smakfullt sådan. Søstrene Heidi (Paprika Steen) og Sanne (Danica Cucic) kommer kjørende til det staselige barndomshjemmet på bygda, Heidi med mann og tenåringssønn, Sanne med en ubarbert kjæreste med en joint i jakkelomma. Den dødssyke moren deres (Ghita Nørby) har bestemt seg for å ta det antallet piller som vil spare henne for en langsom død, hjulpet av sin legemann. Før det vil hun ha familien rundt seg en siste helg.

Altfor kledelig
I oppskjørtelsen er det omtenksomt av dem å ha pakket diskret koordinerte klær, de fleste i kledelige nyanser av grått, olivengrønt og gråblått.

Tilfeldigvis er dét også fargeskalaen den Georg Jensen-bestrødde innredningen og landskapet rundt dem omsorgsfullt hyller seg i. Bildene er så omhyggelig komponerte og dekorerte at de fremstår som en fotoserie i Interiørmagasinet: Hva slags omgivelser bør du dø i?

Regissør Bille August har hyret et ensemble fullt av berømtheter og begavelser for å gå løs på et evig tema: Hvordan det er mulig å ta farvel, eller forsone seg med å miste et familiemedlem som ennå har innsikter du føler du trenger og mysterier du ønsker å kjenne til.

Ingen gåter
Steen er overbeviser på en kløende måte som den dominerende storesøsteren, hun som i sin anspente iver og ubearbeidede sorg går for sterkt inn for å gjøre alt hyggelig, og slår for hardt ned på lillesøsteren når hun ikke faller inn i den familiære marsjtakten. Men det er noen ganske grunne, forutsigbare forsoningsløp som sildrer sakte avsted. Svarte får blir hvite og ubegrunnede mistanker oppklares. Avslutningen kunne vel vært rørende om den ikke hadde vært blottet for troverdighet.

Det hjelper ikke om det spilles godt og med varme når historien har så lite ambivalens, så få gåter, og etterlater seg så lite å tygge på og snakke om etter filmens slutt. «Stille hjerte» er svært alvorlig. Den er bare ikke så interessant.